Jordskjelvet på havbunnen utenfor Sumatra andre juledag 2004 var så kraftig at det økte jordens rotasjon med noen mikrosekunder og flyttet de nærmeste øyene 20-30 meter. Skjelvet målte 9,0 på Richters skala og var det kraftigste siden 1984. Stort kraftigere skjelv er det knapt mulig å forestille seg. Hvert trinn på Richters skala tilsvarer nemlig en trettidobling av utløst energi.
1200 km lang revne
Skjelvet skapte øyeblikkelig en 1200 km lang revne langs havbunnen, en avstand som tilsvarer distansen fra Oslo til Praha. På østsiden av revnen sank bunnen kanskje 10 meter på hele strekningen og førte til at havet først trakk seg tilbake fra strendene i Thailand før tsunamien traff kysten. Mange som gikk ned på strendene for å se på fenomenet, ble tatt av bølgen.
Kontinentalplatene
Forkastninger eller revner oppstår der to kontinentalplater kolliderer, og den ene glir under den andre. Forrykningen av havbunnen forplanter seg opp gjennom vannmassene og deretter som en hurtiggående tsunami til begge sider. Tsunamien merkes ikke på åpent hav, men vokser til en stor bølge nær land, der det er grunt.
Tsunami i to retninger
Fordi revnen andre juledag 2004 oppstod nesten nord-sør, beveget én tsunami seg i vestlig retning mot Sri Lanka, India og Afrika og en annen seg i østlig retning mot Sumatra og Thailand. Minst 230.000 mennesker ble drept, de fleste på Sumatra. Heldigvis gikk ikke bølgen nordover. Dermed ble de lavtliggende og folkerike deltaområdene i Bangladesh spart.
Forkastningsområde
Midt på 1800-tallet fant det sted tre forkastninger i det samme området, som går i en bue fra India, langs kysten av Sumatra og til Australia. Langs denne sonen blir det gradvis bygd opp spenninger i jordskorpa som utløses på ett eller annet tidspunkt. Her vet man at det før eller siden vil oppstå store skjelv og tsunamier igjen.
Varsling nødvendig
I Sør-Asia var det umulig å forutsi når et skjelv kom og hvor kraftig det ville bli. Derfor kan ingen lastes for at tsunamien 26. desember 2004 ikke ble varslet. Katastrofen gjorde det selvsagt aktuelt å bygge ut et varslingssystem med følere på havbunnen og seismometre på land på samme måte som rundt Stillehavet, slik at varsling blir mulig i framtida.
Forebygging viktigst
For å unngå katastrofer er det viktigste ikke selve varslingen, som bare kan skje kort tid før skjelvet eller tsunamien slår til, men å gjøre befolkningen bevisst på faren for skjelv, slik at man på samme måte som i Japan og USA gjennomfører langsiktige tiltak, bl.a. innfører strenge byggeforskrifter og unngår sårbar bebyggelse langs strendene.
|
