Hjemmefrontens ledelse hadde fått et varsel om aksjonen mot Universitetet i Oslo fra høytstående tysk hold. Derfor kunne enkelte studenter løpe eller sykle rundt i byen og advare om aksjonen, men langt fra alle tok denne advarselen høytidelig.
Militær aksjon
Kl 11.00 sto tyskerne til. Lastebiler med flere hundre bevæpnede soldater rullet inn på Universitetsplassen, på Blindern og ved Deichmanske bibiliotek. I tillegg sperret tyskerne tog og trikk og oppsøkte enkelte av studentene på deres privatadresser.
Internering
1200 studenter og noen ansatte ble arrestert og foreløpig internert i Aulaen. De fleste ble deportert som de stod og gikk, i hatt og frakk og med bøker under armen.
Aulabrannen
Påskuddet for aksjonen var brannen i Aulaen natt til 28. november. Den var påsatt av en gruppe rundt den illegale avisen «London-Nytt». De hadde ingen tilknytning til Universitetet, men tente på fordi studentene på det tidspunktet hadde vært for passive i motstandskampen.
Provokasjon
Tyskerne tok brannen som en provokasjon og benyttet anledningen til et oppgjør med det de mente var et motstandsreir.
Planer for nyordning
Norge var tilstrekkelig «germansk» i tyskernes øyne. Her ønsket nazistene å innføre sin ideologi i stedet for det de kalte «jødisk mentalitet, marxisme, liberaldemokratiske ideer og frimurervesen».
Nazi-professorer
Alt høsten 1940 ble de første nazi-professorene ansatt uten faglig godkjenning fra universitetet. Men dette var for lite til å skape den nødvendige nazistiske nyordningen for hele universitetet.
Ledelsen avsatt
11. september 1941 ble studentene og de ansatte tvunget til å møte i Aulaen under oppsyn av bevæpnede soldater. Universitetets ledelse ble erklært avsatt, og rektor Didrik Arup Seip ble arrestert og deportert til Tyskland.
Nazirekruttering
Nazistene forsøkte også å forandre opptaket til medisinstudiet, slik at søkere med nazibakgrunn eller militær innsats på Østfronten ble foretrukket. Det førte til kraftige reaksjoner blant studenter og ansatte, og et protestbrev ble sendt til departementet.
Streiketrusel
Nazistene tolket brevet som en streiketrusel og så for seg at professorene snart kom til å si opp stillingene på samme måte som Høyesteretts medlemmer. De hadde alt nedlagt sine embeter.
Første arrestasjoner
For å tvinge Universitetet til lydighet ble 60 studenter og 10 lærere arrestert i oktober 1943. Men resultatet ble en opptrapping av konflikten i stedet for økt lydighet.
Tysk raseri
I denne situasjonen ble Aulabrannen hendelsen som utløste et raseri hos Hitlers personlige stedfortreder, Reichskommisar Terboven. Han beordret universitetet stengt og studentene arrestert.
Sendt til Stavern
Studentene ble holdt i over ett døgn i den brannskadde Aulaen. Da ble de mannlige studentene ført til Østbanen og sendt til internering i Stavern. De kvinnelige ble sluppet fri mot meldeplikt.
Deportasjon
I de neste ukene ble enkelte av de mannlige studentene satt fri, men en god del av de 650 som var igjen, endte i konsentrasjonsleiren Buchenwald, der de ble behandlet som priviligerte fanger fritatt fra tungarbeid. Andre ble sendt til en SS-skole i Tyskland for å bli omskolert til glødende nazister.
Krigens slutt
Rett før krigen sluttet, ble de internerte studentene hentet av «de hvite bussene», en operasjon ledet av det svenske Røde Kors. 17 studenter mistet livet i fangenskap.
Motstandsarbeid
På samme måte som i Nederland og Belgia ble nazistenes aksjon 30. september 1943 totalt mislykket. De fikk ikke det intellektuelle kraftsenteret for nazistisk ideologi som de hadde forestilt seg. Derimot engasjerte så mange seg i illegalt arbeidet at om lag halvparten av studentene og de ansatte ble arrestert for slikt arbeid for kortere eller lengre tid i løpet av krigen.
|
