Start på nytt





VÅRT MEST TRUEDE PATTEDYR

Fjellreven i Norge er nær ved å bli utryddet til tross for at den har vært totalfredet siden 1930. Det viser seg at bestanden ikke tar seg opp. Vi har kanskje 50 individer igjen. Det var bare to ynglinger sommeren 2003. Er det altfor sent å redde denne dyrearten?

Nina Eide ved Norsk instiutt for naturforskning sier: - Det er mange årsaker til at bestanden av fjellrev ikke tar seg opp igjen, bl.a matmangel og flere rødrever. Bestandene lever så isolert og er så små at de ikke klarer å fungere normalt i Sør-Norge.

Børgefjell
Det er bare i Børgefjell mot grensa til Nordland at vi har en naturlig bestand av fjellrev. Situasjonen der virker normal, selv om det er få individer også der.

Rødreven øker
Bestanden av rødrev har økt både her til lands og i resten av verden. Den er en viktig konkurrent til fjellreven. Fjellreven vil unngå områder med rødrev. De jakter på det samme byttet. I enkelte tilfeller har det vist seg at rødrev kan drepe fjellrev.

Mange faktorer
Arbeidet med å ta vare på fjellreven er vanskelig, fordi så mange forhold er årsak til nedgangen i bestanden. I tillegg til det som alt er nevnt, spiller endringer i klimaet også en rolle og ser ut til å favorisere rødreven.

Hytter og veier
Endringer av driftsformer i skogbruket, f.eks. flatehogst, ser ut til å være gunstigere for rødrev enn for fjellrev. Det samme gjør oppsplitting av landskapet med veier og hyttebygging i fjellet. Det drar med seg rødrev, fordi tilgangen på mat øker, slik at den klarer seg bedre.

Mindre jakt
Mindre jakt på rødrev kan også ha sitt å si. Folk er ikke lenger så motivert for denne typen jakt, og det er heller ikke særlig penger å tjene. Før var det god jaktpremie for å skyte rødrev.

Bevaring
Å ta vare på fjellreven vil kreve både store ressurser, stor arbeidsinnsats og et langt tidsperspektiv. Man håper det hjelper at naturparken Børgefjell er blitt utvidet. Dessuten har man satt i gang et avlsprosjekt for utsetting av fjellrev.

Økosystemet i fare
Forskningen på fjellrev kan også ha betydning for andre arter som lever av smågnagere, bl.a. smømus, snøugle, fjellvåk og fjelljo. Disse artene er også i tilbakegang. Det kan tyde på større endringer i hele økosystemet i fjellet. Man mangler fortsatt mye kunnskap om hva som skjer og har skjedd i de siste hundre årene.