Start på nytt

17. mai
Grunnloven
7. juni-vedtaket
Haakon 7 og Maud (1)
Haakon 7 og Maud (2)





KARLSTADFORHANDLINGENE

Stortingsvedtaket 7. juni 1905, da unionen med Sve­rige ble erklært oppløst, vakte stor oppmerksomhet. De fleste nordmennene jublet, mens svenskene var opphisset og forbannet. De brukte ord som «kupp» og «revolusjon» og ville hevne det som var skjedd.

Kong Oscar 2 hadde gitt forsikringer om at han ikke ville tillate en krig, men ingen visste om de kunne stole på det. I tiden som kom, rådde det en viss krigsfrykt. Det ble gjort militære forbered­elser i stillhet alt før 7. juni på norsk såvel som på svensk side.

Øvelser på ubestemt tid
Festningsartilleriets bataljonssamling var framskutt til begynnel­sen av mai. Øvelsene skulle fortsette på ubestemt tid. Soldatene lærte å skyte med de nye Krag-Jørgensen-geværene. Dessuten ble det satt i verk skjerpet bevoktning av de militære lagrene og av innfartsveiene fra Sverige.

Forhandlingsløsning
19. juni varslet den svenske regjeringen at den gikk med på at unionen ble oppløst, selv om mange svensker så på oppløsnin­gen som ulovlig, statsrettslig sett. Selv om Sverige hadde rett til å fortsette unionen, om nødvendig med makt, ønsket politikerne likevel å forhandle med Norge om en fredlig løsning.

Grensefestningene
Det var viktig for svenskene å få ødelagt de norske grensefest­ningene. Mange militære på begge sider tvilte på om festningene hadde særlig betydning. Det dreide seg om 19 forberedte stillin­ger og sperrefort bygd i all hast i årene like før 1905 øst for Oslo­fjorden. Likevel så svenskene på ødeleggelsen som en passende ydmykelse som de ønsket å påføre det selvstendige Norge.

Soldater til grensa
27. juni 1905 ble de første troppene sendt til grensa. Repeti­sjonssoldater fra Innherred linjebataljon voktet jernbanebruene i Stjørdal (Meråkerbanen). Hedmarken linjebataljon inntok Kongs­vinger. Tre kompanier fra Smålenene (Østfold) drev med øvelser på Fredriksten i Halden. Et fjerde kompani befant seg i Ørje. Ofotbanen i Narvik ble voktet av utkommanderte offiserer fra underoffisersskolen i Harstad.

Svekket svensk aggresjon
Det klare utfallet av folkeavstemningen 13. august avgjorde svenskenes strategi. Mange svensker hadde tidligere ikke vært klar over den massive enigheten i Norge. Den svenske Riksdagen holdt likevel fast på kravet om «demolering» av de norske grensefestningene, men ønsker forhandlinger i stedet for krig.

Militær avspenning
Mot slutten av sommeren ble den militære beredskapen i Norge trappet noe ned. Mange av de forlengede våpenøvelsene ble avblåst da det ble oppnådd enighet om at forhandlingene med Sverige skulle starte i Karlstad 31. august. Også marinen redu­serte mannskapsstyrken.

Vanskelige forhandlinger
Karlstadforhandlingene ble vanskelige og var nær sammenbrudd flere ganger. Det sentrale spørmålet var den nøytrale sonen svenskene insisterte på fra Kongsvinger til Halden. Sveriges krav ble diskutert på et hemmelig stortingsmøte 11. september. Man var usikre på utfallet da forhandlingsdelegasjonen reiste tilbake til Karlstad dagen etter.

Norsk mobilisering
For sikkerhets skyld bestemte forsvarsministeren i samråd med andre statsråder at 10.800 mann skulle mobiliseres til linje- og landstormen samt festningsartilleriet. I tillegg skulle flåten gjøres kampklar. Mobiliseringsordren gikk ut 13. september.

Kampklare avdelinger
De mobiliserte avdelingene skulle settes opp med full feltmessig styrke og utrustning. Sammen med dem som alt var inne til øvelse og i marinen, ville Norge ha om lag 23.000 mann. Noen avdelinger ble satt opp i Nord- og Midt-Norge, men hovedstyrken var konsentrert mellom Kongsvinger og Halden. Svenskene hadde 60.000 mann under våpen i grenseområdene.

Grensevakten 1905
Innkallingen av de norske soldatene skjedde så forsiktig som mulig med kirkeklokker, annonser og oppslag. Alt etter et par dager var avdelingene langs grensa klare til tjeneste. Denne delen av mobiliseringen er kjent som «Grensevakten 1905».

Mange familier led nød
Mobiliseringen var en påkjenning for mange familier. En stor del av de innkalte, ihvertfall til jegerkompaniet, var familieforsørgere fra byene. Når mannen var borte på grensevakt i ukevis, hadde resten av familien ingen inntekt å leve av. Derfor ble det levert inn mange søknader om permisjon.

Avtalen undertegnet
Trass i vanskene under forhandlingene med svenskene kunne den endelige avtalen underskrives 23. september. Avtalen innebar at Norge gikk med på svenskenes krav om en nøytral sone samt rasering av alle grensefestningene bortsett fra Fredriksten i Halden.

Mobiliseringen avblåst
Mobiliseringen ble avblåst og de innkalte mannskapene sendt hjem etter tur. De siste soldatene fra grensevakten kom tilbake til Kristiania 13. oktober. Da hadde Stortinget alt godtatt avtalen med 101 mot 16 stemmer. Det skjedde 9. oktober. Sverige opphevet formelt riksakten med Norge 16. oktober. Som siste handling fra svensk side erklærte Oscar 2 18. oktober at han ikke lenger var unionskonge.