Start på nytt		DA ROCKEN KOM TIL NORGE I 1957 ble rock spilt for første gang i NRK. The Monn-Keys framførte «That'll Be the Day» etter beste evne, men de tilhørte ikke ungdommen som så på rocken som sin form for musikk. Først i 1958 fikk en ekte ungdomsrocker, Rocke-Pelle, slippe til i NRK. På midten av 1950-tallet satt hele Norge foran radioapparatene hver lørdag kveld og lyttet til gammeldags underholdning fra Store Studio. Søstrene Bjørklund og Jens Book Jensen var de store plateartistene. Derfor vakte låten og filmen «Rock Around the Clock» både oppsikt og forargelse. Merkedag Tirsdag 20. september 1956 ble en merkedag i norsk rocke­historie. «Rock Around the Clock» hadde première på Sentrum kino i Oslo. Rapporter fra utlandet om opptøyer overalt der filmen ble vist, fikk politi og presse til å ta oppstilling utenfor. Musikken dundret En av dem som var til stede på premièren sa i et program om norsk rock i NRK: - Filmen var urdårlig, men musikken var bra. Den dundret gjennom kinosalen hele tiden, og jeg kjente hvor­dan beina gikk. Det var deilig. Såkalte opptøyer Om det som utspant seg etterpå sa hun: - Jeg kan ikke huske at det var noe opphisselse eller aggresjon da filmen var over. Da utgangsdørene ble åpnet, slo den kalde kveldslufta inn, og alle ruslet ut på vanlig måte. Det var først ute at det begynte å skje. Da ble vi oppfordret til disse såkalte opptøyene, som egentlig ikke var noen opptøyer. «Mer rock!» Yngvar Holm, den gang ung musikkjournalist, har innrømmet at pressefolkene var med på å regissere mye av levenet, fordi de ønsket bilder og litt action: - Vi fikk de til å danse og lage litt bråk og fekte og veive med armene og begynne å rope: «Mer rock!» Vulgær musikk Morgenbladet spurte: «Hva feiler vår ungdom?» I VG mente Arne Skouen at rock'n'roll var vulgært og en dårlig form for jazz. De konservative var moralsk forarget over den nye musikkformen, og de liberale syntes at musikken var simple greier. Nei til Elvis Egil Monn-Iversen nektet først å utgi «Heartbreak Hotel» med Elvis Presley på plateselskapet han var sjef for. Men snart fikk han klar beskjed fra USA om at låta skulle gis ut, fordi Elvis var en sensasjon over hele verden. NRK uinteressert Heller ikke NRK tok rock seriøst. Roald Stensby, nordisk mester i rock i 1959, har fortalt: - Vi gjorde en demotape som havnet hos Otto Nielsen i Søndagsposten, som var rimelig åpen for norske talenter og det som skjedde i musikklivet i Norge. Hans enkle, korte karakteristikk av den var: «Han synger like falskt som Elvis.» Så det ble ikke noen Søndagspost på oss. Utfordret foreldrene Men rocken appellerte til ungdommen. Jan Erik Vold minnes: - På 1950-tallet, da de store artistene var Søstrene Bjørklund, virket rocken som en veldig god medisin mot Gerhardsen-Norge og alt som var nusselig og pent. Elvis utfordret den gode smak ved å være tydelig erotisk i bevegelsene. Det var noe helt annet enn vi lærte hjemme og på skolen. Første rockeplate I 1958 spilte Rocke-Pelle (Per Harald Hartvig) inn den første norske rockeplata, ble vårt første popidol og fikk opptre i NRK. Han ble fulgt av Per «Elvis» Granberg og Roald Stensby. Før den første perioden i norsk rock var over, fikk også Odd Gisløy (Smiling Tommy) og Jan Rohde utgitt en singelplate hver.