Start på nytt





VARME KILDER BLIR UTNYTTET

Island er kjent for sine vulkaner og varme kilder. I alt er det 30 sentralvulkaner på øya. De fleste av dem er omgitt av geotermiske områder med sterk svovellukt og boblende leirpytter. De er turist­attraksjoner i tillegg til å gi strøm og varmtvann.

Under Island er det ekstra varmt i mantelen (jordskorpa). Under Vatnajökull kommer det opp en søyle av vulkansk materiale (aske og lava) som løfter hele havbunnen og sørger for stor vulkansk og geotermisk aktivitet samt mange jordskjelv.

Svovellukt
I områder med geotermisk aktivitet lukter det hydrogensulfid, en ubehagelig lukt vi ellers forbinder med råtne egg. Det kommer av dampen fra varme kilder og fra sprekker i berget. Også vann fra de geotermiske kildene har denne svovellukten, som islendin­gene er så vant til at de synes luktfritt ferskvann er unaturlig.

Varmtvann
Inntil først på 1990-tallet tok Reykjavík varmtvannet fra lokale borehull. Vannet ble gradvis kaldere, og saltvann trengte inn noen steder. For å sikre vannforsyningen på lengre sikt tar de nå vannet fra det vulkanske Hengill-området på Reykjanes-halvøya 25 km sørøst for hovedstaden.

Varmekraftverk
Her ligger det også et stort geotermisk kraftverk som forsynes med vann med høyt trykk fra om lag 20 borehull, som er 2 km dype. Hvert borehull sørger for 60-90 megawatt. Temperaturen på vannet kan være opptil 380 °C, oppvarmet av magma (smeltemasse) med 800-900 °C 3 km nede i jorda.

Kraftproduksjon
Vannet fra dypet fordamper og ledes gjennom dampturbiner som produserer elektrisitet. Deretter går vann og damp gjennom varmeveksler for å varme opp ferskvann fra grunnen ved Þing­vellavatn. Det oppvarmede vannet føres så i rør til Reykjavík.

Ingen elver
Hovedstaden er avhengig av å bli forsynt med vann på denne måten, fordi det ikke fins elver på Reykjanes-halvøya. Berg­grunnen er så porøs og oppsprukket at regnvannet synker raskt ned og blir til grunnvann.

Lavastrømmer
Islendingene har til og med anlagt bydeler i Reykjavík på ung lavamasse nær vulkansonen, til tross for at faren for nye lavastrømmer er stor i et tusenårsperspektiv. Lavastrømmene vil kunne varsles god tid på forhånd, så man satser på å bygge volder som leder lavastrømmene utenom bebyggelsen.

Grímsvötn
Store og forholdsvis hyppige utbrudd forekommer i området rundt Vatnajökull øst på Island. I 1996 rant enorme mengder smelte­vann ned under isen i innsjøen Grímsvötn. Til slutt brøt vannet igjennom på det svakeste punktet. Et voldsomt jökullaup varte i et par timer, og flommen tilsvarte flere ganger vannføringen i Amazonas. Ødeleggelsene var enorme.

Jordskjelv
Det forekommer også hyppige jordskjelv. Noen av dem kan være kraftige og føre til store ødeleggelser. 17. og 21. juni 2000 ble mange hus på Sør-Island rasert av kraftige skjelv, men stort sett er byggeforskriftene så strenge at husene tåler jordskjelv med styrke 7 på Richters skala.