Start på nytt		NYTT ORD FOR GAMMEL KRITIKK Sommeren 2004 dukket begrepet «popvenstre» opp. Det oppstod i Sverige som en betegnelse på kjendiser som opptrer i media for å markere moteriktige, venstreorienterte standpunkter i samfunnsdebatten, men uten at de tar standpunktene alvorlig nok. «Popvänstern» ble lansert i en bok av den svenske journalisten Erik Zsiga. Hans hovedkritikk var at de som tilhører «popvenstre» ikke lever som de lærer. Problemstillingen var ikke akkurat ny. I andre sammenhenger blir det samme fenomenet kalt dobbeltmoral eller hykleri. De overflateradikale Zsiga, som har en politisk fortid i Ungmoderaterna (som tilsvarer Unge Høyre), reagerte på retorikken som har preget kulturlivet i Sverige. Han var irritert på dem han mente var overflateradikale, og som var mer interessert i å eksponere seg selv enn i tankene de gav uttrykk for. Han mente at de var kyniske og intolerante. Gammelt fenomen Det Zsiga pekte på, var slett ikke noe nytt fenomen. Det var vanlig også på 1970-tallet å beskylde folk på venstesiden for å være overflateradikale. Mange venstreorienterte studenter med besteborgerlig bakgrunn ble kalt «selvproletarisert». Nylaget ord Det mest interessante i 2004 var hvordan et nytt ord på et gammelt fenomen kunne få så stor gjennomslagskraft. Språk­forskere mente at litt av hemmeligheten var at Zsiga laget et nytt begrep ved å sette sammen to ord som alle kjenner. Begrep med appell Begrepet «popvenstre» hadde sikkert ikke fått så stor gjennom­slagskraft hvis det var blitt oversett av dem det betegner. Imidlertid ble det tatt opp som et begrep enkelte på venstresiden var villige til å diskutere seg imellom, for å forsøke å finne ut hvem de kunne plassere i denne båsen. Kjendisfokusering Den norske debatten rundt begrepet «popvenstre» ble av enkelte betegnet som en navlebeskuende debatt for en liten gruppe venstreradikale. Debatten ble oppfattet som del av den ekstreme individ- og kjendisfokuseringen som preget norsk (og svensk) presse i begynnelsen av 2000-årene.