Start på nytt		STRÅLINGEN VI ER SKJERMET MOT Solstormen i juli 2000 var den kraftigste siden 1991 og gjorde at man kunne se nordlys langt nedover i Europa. I mars 1989 slo en kraftig solstorm ut hele kraftnettet i den kanadiske delstaten Quebec i ni timer. De kraftigste stormene kommer hvert 11. år. Eksplosjoner på sola vises som lysglimt. Det fører til en voldsom varmeøkning, og store mengder røntgen- og UV-stråling blir slynget ut. Strålingen når oss med lysets hastighet. Det fører til mye turbulens i ionosfæren og forstyrrelser i atmosfæren, slik at det skaper problemer for alle som er avhengige av at radiokom­munikasjonen fungerer. Protonstormer De kraftigste solstormene fører også til at det kommer en mengde protoner inn i atmosfæren. Protonene blir aksellerert av en sjokkfront like utenfor sola. Med en fart nær lyshastigheten trenger de gjennom alt de treffer, f.eks. satellitter i verdensrom­met, som kan få elektronikken ødelagt. Farlig for helsa Den voldsomme strålingen kan sammenlignes med stålingen etter atomulykker som den i Tsjernobyl. Den er så sterk at DNA-strengene i kroppen vår blir brutt. Det fører til genfeil og kreft. Heldigvis når protonene stort sett ikke ned til bakken. Atmosfæ­ren beskytter oss ved at magnetfeltet avbøyer partikelbanen. Månen og Mars Under en solstorm, som gjerne ikke varer mer enn et par dager om gangen, når bare enkelte partikler med særlig høy energi bakken. På månen og på Mars, som ikke er beskyttet av atmos­fære og heller ikke har et tilsvarende magnetfelt som jorda, kan solstormer utrette stor skade og i verste fall være dødelige. Sterk storm i 1972 Den sterkeste solstormen som er målt, fant sted i 1972. Proto­nene traff jorda mellom oppskytingen av Apollo 16 og 17, som brakte astronauter til månen. Til alt hell kom den sterke solstor­men ikke under en av disse ferdene. Ellers kunne astronautene ha fått så store stråledoser at det ville ha vært nødvendig med benmargstransplantasjon for å overleve. Romstasjonen Den internasjonale romstasjonen (ISS) er beskyttet mot den verste strålingen, fordi den ligger innenfor jordas magnetfelt. ISS er mest utsatt når den passerer nær polene, der magnetfeltet er tynnest. Banen til ISS gjør at den av og til er nær ekvator og av og til nær polene. Ved stor aktivitet på sola blir mannskapet på ISS flyttet til modulen med de tykkeste veggene.