|
|
|
|
EVOLUSJONENS VILLE VEIER
|
Jean-Baptiste Lamarck (1744-1829) var en fransk biolog som mente at evolusjon består i at alle våre egenskaper går i arv, også dem som skyldes tillært atferd. Charles Darwin mente evolusjon betyr at bare bestemte fysiske egenskaper føres videre.
|
Evolusjonen har ført med seg mye bisarr oppførsel i dyreriket. Kneleren er blitt kjent fordi hunnen biter hodet av hannen under parringsakten. Det skjer også hos enkelte edderkopper og hos noen andre insekter. Hunnen spiser mer av hannen enn bare hodet, men ikke mer enn at parringen kan bli fullført.
Brukbar strategi
Denne atferden har oppstått fordi det på ett eller annet tidspunkt under evolusjonen har vist seg å være en brukbar strategi for hunnen hos knelerne, kanskje som en lettvint form for proteintilskudd for at eggene skal utvikle seg raskt.
Gunstig for hannen
Også for hannene må strategien ha virket gunstig. Samtidig som de ofrer livet, får de genene sine brakt videre. På en måte er det en viss logikk i at de blir spist, for det har hunnen og den neste generasjonen knelere godt av. Strengt tatt er jo hannene likevel overflødige etter parringen.
Tilpasning
Evolusjon er tilpasning og forandring som i heldigste fall øker sjansen for at en art skal overleve. Denne tilpasningen kan ytre seg på ulike vis, enkelte ganger nokså underlig og grotesk. Oppførselen til kneler-hunnen er del av tilpasningen og har altså vist seg å være en brukbar strategi i det lange løp.
Prøving og feiling
Biolog Dag Hessen, som har skrevet boka «Hva er biologi», understreker at evolusjon ikke bare peker framover. Evolusjon innebærer prøving og feiling og skjer ikke alltid på den mest hensiktsmessige måten. Derfor er det tilfeldig om en art har de riktige egenskapene eller får ført videre de genene som gjør at den overlever.
Omgivelsene avgjør
De fleste arter har utviklet flere strategier slik at de overlever og får ført arten videre. Til syvende og sist er det omgivelsene som avgjør hvilke strategier som fører fram, og dermed hvilke gener som blir ført videre til neste generasjon. Å overleve som art vil alltid avhenge av en god del hell.
Feilslått strategi
Ikke alt i naturen er perfekt tilpasset. Enkelte strategier som er gunstige på kort sikt, kan likevel føre til at arten forsvinner. Kjempehjorten er et klassisk eksempel. Hornpryden ble stadig større, sannsynligvis fordi hunnene foretrakk hanner med de største hornene. Til slutt ble hornene så tunge at arten døde ut.
Arter bør bevares
Over 90 prosent av alle arter som har levd på jorda, eksisterer ikke lenger. En god del av artene har dødd ut ved 5-6 store økologiske katastrofer i jordas historie. Hver gang har det tatt millionvis av år å bygge opp et mangfoldig dyreliv på nytt. Derfor er det ikke gunstig at arter dør ut.
Oppførsel arves ikke
Den gamle biologiske retningen lamarckisme påstod at biologiske egenskaper går i arv, f.eks. slik at vårt stillesittende liv fører til at vi får større hoder og mindre kropp. Moderne biologer mener at den eneste måten det kan skje på er at kvinnene får barn med menn som har store hoder, slik at denne egenskapen blir framtredende gjennom arv. Man tror ikke det vil skje.
Ensartede mennesker
Mennesket av i dag er lik våre forfedre for 200.000 år siden. Trolig utvandret vår art, Homo sapiens, fra Afrika for 150.000 år siden og utkonkurrerte andre varianter av menneskeslekten. Vi er genetisk like uansett hvor vi bor på koden. Trass i at vi deler 98 prosent av våre gener med sjimpansene, skiller vi oss tydeligst fra dem mentalt, dvs. i evnen til å tenke abstrakt.
|
|
|
|
