|
|
|
|
FALSKE REINSDYRKAKER OG SAMEHETS?
|
Reinsdyrkaker med sau, ku, fiskefett og bare 21 prosent reinsdyrkjøtt var helt i orden, mente Næringsmiddeltilsynet. - Det er som å male opp en hest, kaste oppi en bit elg og selge det som elgkaker, mente samen som klaget på kjøttet i Joika-kakene.
|
Bakgrunnen for vurderingen av reinsdyrskakene var en klage i 2003 fra samen og kulturforkjemperen Arne Nilsen Anthi i Alta. Han mente at Joika-kakene var et overgrep mot samisk kultur og en hån mot reinkjøttet.
|
21 prosent rein
Joika-kakene, som var tidenes hermetikksuksess i Norge med et årlig salg på nesten to millioner bokser rundt 2000, hadde et reinsdyrinnhold på 21 prosent av alt som var i boksen. Det var halvparten kaker i boksen, resten viltsaus.
Også annet kjøtt
Dermed inneholdt en boks Joika-kaker kun 10,5 prosent eller 84 gram reinsdyr. Joika-kaker inneholdt 55,5 gram storfekjøtt og 28 gram fårekjøtt. Altså er litt under halvparten av kjøttet fra rein. I tillegg ble det opprinnelig tilsatt fiskefett i sausen.
Ikke villedende
Næringstilsynet mente likevel at betegnelsen «reinsdyrskaker» ikke var villedende. Men de uttalte at det ville være en nyttig veiledning for forbrukerne om mengden storfekjøtt og fårekjøtt også ble angitt i varedeklarasjonen.
Næringsmiddeltilsynet i Namsos, der Joika-kakene ble produsert, så likevel likhetstrekk med 1980-tallets strid om sitronbrus, som måtte bytte navn til «brus med sitronsmak», fordi sitroninnholdet var for lite.
Kjøttkakeregler
Bearbeidede kjøttprodukter som kjøttkaker og karbonader er underlagt kjøttproduktforskriftens krav for innhold av protein, fett, karbohydrat og stivelse, men også hvilke typer kjøtt som kan være i produktene.
Reinsdyrkaker har ingen slike krav og er bare underlagt de generelle kravene om for eksempel proteininnhold, andelen bindevevsprotein (jo dårligere kjøttråvarer, desto mer bindevevsprotein) og vanntilsetning. Dermed hadde Joika-boksen et lovlig innhold, selv om rein utgjorde bare om lag halvparten av kjøttet.
I 2019 ble det solgt 624 tonn Joika-hermetikk. Det vil si rundt 780.000 bokser. Det var fortsatt Norges mest solgte middagshermetikk.
Gufs fra fortiden?
I 2020 blusset debatten opp igjen, denne gangen fordi enkelte, inkludert Samerådet, mente at logoen med den karikerte samegutten, som er en av tegneren Knut Yrans mest karakteristiske illustrasjoner, til og med prisbelønnet, var utdatert og «kulturhistorisk gufs fra en svunnen tid».
Gilde som ansvarlig produsent sa de alt hadde bestemt seg for å endre utseendet på dekoren. Blikkboksen var nylig blitt byttet ut med firkantet pappemballasje, men hadde fortsatt gammelt design.
Samtidig lovte Tine å fjerne eskimojenta som i alle år hadde reklamert for Diplom-Is, men som enkelte oppfattet som en diskriminerende framstilling av urfolk.
Samme veien gikk det med Joika-kakene i 2021. Bildet av den leende samegutten forsvant fra emballasjen, og produktet fikk nytt navn Vilti.
|
|
|
|
