|
|
|
|
FERDEN MOT SATURN OG TITAN
|
I 2004 nærmet Cassini-Huygens seg Saturn, den ene romsonden for å sirkle rundt selve planeten, den andre for å lande på månen Titan. Ferden hadde tatt sju år da sondene 1. juli kom inn i bane rundt planeten. Det var 23 år siden Voyager 2 passerte Saturn.
|
350 år etter at Saturn ble oppdaget var den amerikanske romsonden Cassini og den europeiske Huygens på vei mot Saturn og Titan. For første gang håpet man å avsløre hva som befinner seg under de oransje skylagene. Cassini var moderskipet og forsynte både seg selv og Huygens med strøm og drivstoff.
|
Stort romfartøy
De to romsondene var del av en enhet som ble skutt opp med en Titan-rakett 15. oktober 1997. De utgjorde til sammen det største ubemannede romskipet som har forlatt jorda. Laboratoriedelen veide seks tonn og var sju meter høy. Ferden kostet 3,3 milliarder dollar.
Sju år via Venus
Turen tok sju år, var 3,4 milliarder kilometer lang og innebar en omvei to ganger rundt Venus for å øke hastigheten til Cassini-Huygens ved hjelp av denne planetens gravitasjonsfelt. Ingen raketter er så kraftige at romfartøyer kan nå Saturn direkte.
Kollisjonsfare
Banen innebar en viss fare for å kollidere med jorda i august 1999. Man fryktet uønsket spredning av de radioaktive stoffene som drev en liten kraftstasjon om bord. Men passeringen skjedde uten problemer, og sondene fulgte den planlagte banen både forbi jorda og Jupiter, som ble passert i desember 2000.
I bane rundt Saturn
Etter å ha blitt slynget ut av Jupiters gravitasjonsfelt nærmet sondene seg Saturn 3,5 år senere. 11. juni 2004 passerte sondene Phoebe, den ytterste av Saturns måner. 1. juli 2004 krysset de Saturns ringer, som består av is og småstein i et ca. 100.000 km bredt og bare ca. 1,5 km tykt belte. Bremseraketter ble avfyrt slik at de sondene kom inn i bane rundt planeten.
Huygens mot Titan
Cassini skulle utføre målinger, fotografere de 31 kjente månene, planetens ringer og selve planeten i fire år. Først 25. desember 2004 ble Huygens frigjort. I løpet av de neste tre ukene fulgte den sin egen bane med de fleste instrumenter avslått.
Oppbremsing
Huygens kunne lande ved hjelp av fallskjermer, fordi Titan er en av de få månene i solsystemet som har atmosfære. Fra 18.000 km/t ble farten bremset kraftig ned. De siste sekundene før landingen ble instrumentene slått på igjen. Da atmosfæren klarnet, begynte lys fra Huygens å sveipe over overflaten.
Ukjent overflate
Ingen visste hva som ville skje når Huygens landet på Titan 14. januar 2005. Gjetningen gikk ut på at overflaten var dekket av enorme, fargerike ismasser, og at torden og lyn preget himmelen. Under nedstigningen overførte Huygens data om trykk, temperatur og innholdet i atmosfæren via Cassini til jorda og tok også bilder av overflaten.
Litt lik jorda
Hvis landingen gikk greitt, kunne man i noen få minutter før strømmen tok slutt få nok data til å avgjøre om Titan viser likhetstrekk med jorda, slik forholdene kan ha vært for 4,5 milliarder år siden, da man mener at livet oppstod.
Liten sjanse for liv
Man hadde lenge lurt på hvorfor Titan har en atmosfære av nitrogen blandet med litt metan. Metan produseres av organisk liv eller kan være forutsetningen for organisk liv. Men en temperatur målt til om lag -150 °C talte mot at det er eller har vært organisk liv på Titan.
|
|
|
|
