Start på nytt		DE LANGE KNIVERS NATT 30. juni 1934 foretok Hitler en utrensking i nazipar­tiet kjent som «de lange knivers natt». SA-sjefen Ernst Röhm og mange andre SA-ledere samt en rekke andre motstandere ble myrdet. Dermed vant Hitler hærens støtte og ble Tysklands statsoverhode. SA (Sturmabteilung) var nazipartiets uniformerte og halvmilitære «ordensvern», også kalt «stormtropper» eller brunskjorter. SA tra­kasserte motstanderne, i første rekke kommunister og sosialis­ter, etter hvert også jøder. Lederen var en tidligere offiser, Ernst Röhm, som hadde fulgt Hitler fra nazipartiet ble stiftet i 1919. Kjempestyrke I 1934 hadde SA svulmet opp til en kjempestyrke på 2,5 millioner mann. Röhm foreslo at SA skulle slås sammen med hæren under hans ledelse. Det skapte forskrekkelse blant de militære, som så på SA som en gjeng drikkfeldige bøller og seksuelle avvikere uten sans for militære tradisjoner. Hitlers muligheter Sommeren 1934 var avgjørende for Hitler. Han var blitt riks­kansler (statsminister) i januar året før. Nå kunne han også bli rikspresident hvis han opptrådte taktisk. Ellers gikk det sannsyn­ligvis slik den gamle og svekkede rikspresident Paul von Hinden­burg, hæren og mange konservative ønsket, nemlig at Tyskland ble monarki igjen. Dristige planer Hitler la en dristig plan for å sikre seg støtten fra de militære og bli Hindenburgs etterfølger. Den gikk ut på å kvitte seg med SA. Denne delen av partiet var overflødig nå som Hitler rådde over andre maktmidler for å kneble motstanderne. Rå maktkamp Röhm og hans gjeng snakket nokså høyrøstet om revolusjon, og maktkampen i nazipartiet tilspisset seg. I juni forsøkte Hitler å få Röhm på andre tanker. Det førte til at Röhm tok sykepermisjon, og Hitler forbød SA å vise seg i uniform og delta i parader i hele juli. Hindenburgs trusler Det svirret mange rykter. Hindenburg truet med å erklære krigstilstand og gi hæren full kontroll over statsapparatet hvis Hitler ikke fikk slutt på den spente situasjonen. Hitler innså at det kunne bety slutten både for ham selv og nazipartiet. Støtte fra hæren Hæren presset på for å få fortgang i Hitlers planer om å bli kvitt SA. Det ble raskt klart at hvis Hitler tok ansvaret for en større utrensking uten å blande inn hæren, ville de militære støtte ham som ny rikspresident etter Hindenburgs død. Beslutningen 28. juni var nazitoppene samlet i bryllupet til Joseph Terboven, som i 1940 ble Reichskommisar i Norge. Samtidig gav de beskjed til det svartkledde SS (Schutzstaffel), en avdeling innenfor SA ledet av Heinrich Himmler, om å gå til aksjon mot lederne for SA og en rekke høyre- og venstreorienterte motstandere av Hitler om morgenen 30. juni. Utrenskingen Det er aldri fastslått hvor mange som ble dratt ut av sengene sine og henrettet den morgenen. I en tale til Riksdagen oppgav Hitler at 77 var myrdet, mens andre kilder nevner både 400 og 1000 drepte. Utenfor Tyskland ble massakren kjent som «de lange knivers natt». Hitler seiret 2. august døde Hindenburg, og Hitler ble uten motstand fra noe hold utropt til statsoverhode og øverstkommanderende for hæren. Med utraderingen av SA trodde generalene og de konservative at den nazistiske faren var over. De regnet ikke med at Hitler belønnet SS ved å la dem bli større og farligere enn SA noen gang hadde vært, og at det hemmelige politiet Gestapo og overvåkningsorganet SD (Sicherheitsdienst) ble en del av SS.