Start på nytt





LANGLIVET FABELDYR

Helter som Tesevs, Herakles og Sankt Georg kjempet mot udyr. Det gjorde også Askeladden med trollet. Historiene strekker seg fra den greske antikken til opplysningstiden og skulle tjente til å fordrive angst og overtro og skape optimisme og tro på det gode.

Sjøormer og andre uhyrer har vært i kamp med flere helgener. Den irske dikterhelgenen Sankt Colomba mante på 500-tallet vekk et sjøuhyre i elva Ness, som renner ut av innsjøen Loch Ness, ved å gjøre korsets tegn. Det førte til at den lokale kongen begynte å tro på den kristne Gud.

Arason og ormen
En gang på 1200-tallet sperret en sjøorm innseilingen til Hjørun­gavåg i Hareid på Møre. Monsteret skal ha vært til stor plage for folk helt til Gudmund Arason, den mest populære folkehelgenen på Island, mante den bort med bønner og vievann. Ormen hadde tolv pukler på ryggen.

Sjøormen i Mjøsa
De norske sjøormene er grundig dokumentert. Erkebiskop Erik Valkendorf skrev i et brev til pave Leo 10 i 1520 om sjøormen i Mjøsa. Han fortalte at den var grå, viste seg når havet er rolig, var grådig etter å drepe mennesker, og at sjøfolk måtte styre skipet sitt rett mot øynene til uhyret hvis de skulle ha håp om å overleve.

Sjøormen ved Bergen
Noen år senere skrev den svenske presten Olaus Magnus i «His­toria de gentibus septentrionalibus» (De nordiske folks historie), utgitt på latin i Italia i 1555, at en orm av uhyrlig størrelse holdt til i kløfter og huler utenfor Bergen. I lyse sommernetter kom den ut av hulen for å ete opp kalver, lam og griser. Han laget også et kart over Norden med mange fantasidyr i havet.

Rykter og sagn
Peder Claussøn Friis skrev i 1599 i «Om Djur, Fiske, Fugle och Træer udi Norrig» at ormen i Mjøsa alltid ble sett hvis en ny konge kom på tronen eller det skjedde en annen stor begivenhet i riket. Han hadde ikke snakket med øyenvitner, men brakte videre rykter og sagn.

Lek og parring
Erik Pontoppidan, biskop i Bergen, skrev i sin stort anlagte "Det Første Forsøg paa Norges Naturlige Historie" (1755) at «den store Søe-Orm eller Hav-Slange» alltid holdt seg i dypet unntatt i juli og august, da den kom opp til overflaten for å leke og parre seg, «men synker igien, saa snart Vinden gjør mindste Kruse paa Vandet».

Skudd i Romsdalsfjorden
Så å si langs hele kysten er havuhyrer observert i utallige vari­anter helt opp til vår tid. Bokhandler J.C. Lund skal sammen med tre fiskere ha sett og skutt mot et uhyre i Romsdalsfjorden en varm julidag i 1815. I Kristiansund noen tiår senere viste ormen seg i godvær. I Brekstadbukta på Ørlandet greidde smeden Jørg Hovde å spidde en sjøorm ved hjelp av en tømmerstokk med jernpigger.

Slangen i paradiset
Felles for alle historiene er at sjøormen ble sett på som et anti­kristelig udyr som det var viktige å drepe. Historiene om ormene er i slekt med historiene om drakene i tidlig middelalder og slangen i paradiset som folk kjente fra Det gamle testamente. I dag brukes de gamle historiene, f.eks. om ormen i Seljordvatnet, som en ekstra turistattraksjon.