Start på nytt





DET NORSKE HUS I STOCKHOLM

Da Peder Anker ble vår første statsminister i 1814, bestemte svenskekongen Karl 2 at den norske statsministeren skulle holde til i Stockholm. Det ble opprettet et ministerhotell mellom Grand Hotel og Nationalmuseum, rett overfor Slottet i Gamla Stan.

Ministerhotellet tjente som bolig for de norske statsministrene like til 1905. Nordmennene fikk disponere huset og flyttet inn like før jul i 1814. Deretter arbeidet, festet, feiret og sov til sammen 101 norske ministre her, blant dem 14 statsministre. Bygningen ble kalt hotell fordi huset ikke var den faste boligen deres.

Styrt fra Stockholm
Trass i at Karl Johan fikk bygd Slottet i Oslo, var de svenske kongene bare på korte besøk der. For å sikre at han kunne styre effektivt, hadde kongen alltid den norske statsministeren og noen norske ministre hos seg i Stockholm. I tillegg sendte han svenske grever som stattholdere for å holde kontakten med resten av regjeringen i Christiania.

Lang reisevei
Det tok ei uke å dra fra Oslo til Stockholm. Det var den fremste grunnen til at tre norske regjeringsmedlemmer oppholdt seg i Stockholm til enhver tid så lenge unionen varte. Først i 1873 fikk Norge en statsminister i Christiania i tillegg til den norske statsministeren i Stockholm.

Den ukjente statsminister
I Ministerhotellet bodde den statsministeren som har sittet lengst av alle norske statsministre, til og med lengre enn Einar Ger­hardsen. Han het Frederik Due (1796-1873), hadde vokst opp i Trondheim og var statsminister fra 1841 til 1858. Før det hadde han tjent som adjutant hos prins Oscar (senere Oscar 1) fra 1815 og var ansatt som sekretær ved Ministerhotellet fra 1822.

Nærhet til kongene
Denne norske statsministeren, som så å si ingen husker i dag, sørget for det gode forholdet til svenskekongene Karl 2 (norsk konge 1814-1818), Karl 3 Johan (1818-1844) og Oscar 1 (1844-1859). Man regner med at det nære forholdet til kongene var en stor fordel for Norge. Due skal faktisk ha fått de norske sakene avgjort av Karl Johan på fransk før de ble lagt fram i statsråd.

Kultursentrum
Alethe Due var kjent for å sørge for stor kulturell aktivitet i huset. Hun fikk bl.a. Jenny Lind, Sveriges største sangerinne gjennom tidene, til å underholde om kveldene. I løpet 1890-årene ble Ministerhotellet et radikal-liberalt kulturhus for åpen­hjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, også for svenske liberale kretser.

Herskapelig bygning
Bygget bestod av 138 rom. Tretti av dem utgjorde statsminis­terens leilighet, bl.a. med ballsal og spisesal med bordplass til over femti gjester. Statsrådenes leiligheter hadde i underkant av 15 rom. En svensk gjest har skrevet: «En större och vackrare våning fanns inte i Stockholm.» Utsikten over «strömmen» (det indre havneområdet) mot Slottet ble også beundret.

Ole Richters selvmord
Ole Richter skjøt seg på sitt eget kontor i tredje etasje av Minis­terhotellet 15. juni 1888. Det skjedde etter strid i regjeringen og en god del kritikk. Richter mislikte Johan Sverdrup, statsministe­ren i Christiania, og hadde alt søkt avskjed som statsminister i Stockholm da han begikk selvmord.

Revet og glemt
Ministerhotellet ble kjøpt av den norske staten i 1863, men solgt etter unionsoppløsningen. I 1910 ble det revet og erstattet av et kontorbygg. Historien om bygningen og alt som hadde foregått der, gikk raskt i glemmeboka. Odd Inge Skjævesland måtte granske dokumenter i flere arkiver i Stockholm og Oslo før han skrev «Ministerhotellet — unionens glemte maktarena» (2005).