Først med innføringen av offentlig folkeskole i 1739 ble obligatorisk leseopplæring for alle lovfestet. Før man fikk ABCer etter tysk mønster, brukte man Bibelen og Luthers katekisme, som var de mest utbredte bøkene.
Modernisering
To mer moderne ABC-bøker fra begynnelsen av 1800-tallet ble utgitt av presten Simon Kildal. I jenteversjonen finner vi eksempler hentet fra husholdningen, f.eks. det fornuftige ved ikke å fråtse. Gutteversjonen la vekten på dyder som ikke å være for dristig og ikke å ta sjanser.
Hverdagslivet
Kildal var prest i Steigen i Nordland og hentet eksempler fra barnas hverdag. Vekten på hverdagslivet er litt oppsiktsvekkende på et så tidlig tidspunkt, fordi idealene fortsatt var de bibelske fortellingene. Også språklig skiller Kildals ABC seg ut, fordi han bruker en del dialektord.
Katekisme-ABC
Til tross for den nye retningen som Kildals ABC innledet, stod de såkalte «katekisme-ABCene» sterkt like til slutten av 1800-tallet. De markerte en sterk motstand mot å innføre nye metoder og å sekularisere opplæringen ved å ta i bruk eksempler fra dagliglivet. På samme måte som Bibelen holdt de tradisjonelle ABC-bøkene lenge på den «gotiske» skriften (fraktur).
Nynorsk ABC
Den første ABC-boka på nynorsk ble skrevet av Andreas Austlid i 1880. Den tok utgangspunkt i barnas språk og barnas opplevelser.
Hanen som symbol
Hanen på forsiden av ABC-bøkene er et gammelt symbol som vi overtok fra den tyske tradisjonen. Symbolet stod opprinnelig for apostelen Peters hane, som skulle minne barna hver dag om at de skulle frykte sin Gud og sin dåpspakt. Dessuten mante hanen til å stå tidlig opp. Det ble understreket ved at mange gamle ABC-bøker ble innledet med et hanevers.
|