Start på nytt





LANDGANGEN SOM SIKRET SEIEREN

D-dagen er betegnelsen på den allierte invasjonen i Normandie 6. juni 1944. Invasjonen var en storstilt og godt planlagt militær operasjon for å kunne innta Tyskland og tvinge fram en kapitulasjon. Det lyktes til slutt trass i stor tysk motstand i begynnelsen.

Invasjonen D-dagen fant sted på en 60 km lang strekning på Normandie-kysten, inndelt i seks operasjonsområder kalt Utah, Omaha, Gold, Juno og Sword. Styrkene bestod vesentlig av amerikanere, briter og kanadiere. De hadde lenge trent på landgangen i Sør-England. Den norske innsatsen bestod av to jagerskvadroner, ti marinefartøy og 43 handelsfartøy.

Fra lufta og sjøen
Like etter midnatt 6. juni 1944 ble flybårne tropper sluppet ned for å sikre den vestre og østre flanken av landingsområdet. I grålysningen fulgte en armada av sjøbårne tropper støttet av beskytning fra sjøen og fra lufta.

Massiv innsats
Landgangen var en gigantisk operasjon. Om lag 7000 båter av ulik størrelse deltok i landsettingen av ca. 156.000 infanteri­soldater, støttet av 5400 jagerfly og 3000 bombefly. Flyene gjennomførte over 14.000 turer den første dagen og slapp ned 24.000 fallskjermsoldater bak de tyske linjene.

Mange falne
Amerikanerne møtte størst motstand ved Omaha, der 4000 soldater ble drept eller såret, mens det var nesten ingen motstand ved Utah. Den tyske motstanden var stor også for britene i Gold og kanadierne i Juno. I alt regner man med at 10.000 allierte soldater ble drept eller såret D-dagen.

Tyskerne ble lurt
Tyskerne trodde først at invasjonen var en avledningsmanøver. De var overbevist om at den egentlige invasjonen ville komme ved Calais, der Kanalen er smalest og avstanden til Tyskland kortest. Derfor var forsvaret av franskekysten delvis mangelfull på strekningen der invasjonen fant sted.

Cherbourg tatt
Med hensikt gikk de allierte i land på øde strender. Både Cherbourg og Le Havre var for sterkt befestet av tyskerne til at de allierte kunne erobre disse havnebyene sjøveien. Planen gikk ut på å ta Cherbourg fra landsiden. Det lyktes amerikanerne med store tap 27. juni.

En million soldater
I mellomtiden var to kunstige havner tauet over Kanalen, slik at tropper og forsyninger kunne ilandsettes effektivt. I løpet av ti dager landsatte de allierte 300.000 mann og mer enn 35.000 kjøretøyer. Etter en måned stod ca. en million allierte soldater på fransk jord.

Framrykkingen
Amerikanerne møtte så stor motstand sør for Cherbourg at de i midten av juli bare hadde inntatt 1/5 av området som var planlagt okkupert. Først da tyskerne konsentrerte seg om å stoppe briter og kanadiere ved Caen, lyktes det amerikanerne å trenge lengre sørover ved St. Lo.

Knipetangoperasjon
I begynnelsen av august hadde amerikanerne trengt langt nedover franskekysten, mens briter og kanadiere holdt fronten ved Caen. I august forsøkte tyskerne å slå en kile mellom amerikanerne og britene, men ble selv fanget i en vellykket knipetangoperasjon.

Paris erobret
Nå lå veien til Paris åpen for de allierte. Byen ble inntatt av franske tropper ledet av Charles de Gaulle 25. august. De menneskelige og materielle omkostningene hadde vært store, men grunnlaget var lagt for å rykke inn i Tyskland.