Start på nytt





VÅRT STØRSTE OLDFUNN

År 834 ble osebergdronningen gravlagt med all den hedenske prakt som storgårdene og høvdingesetet i Vestfold kunne oppvise. I nøyaktig 1070 år fikk fun­net ligge urørt i lufttett blåleire under en gravhaug som etter hvert sank ned i jorda og ble lite synlig.

En augustdag i 1903 fikk Nordens eneste professor i arkeologi, gotlendingen Gabriel Gustafson, besøk på kontoret ved Oldsak­samlingen i Oslo av gårdbrukeren fra Oseberg gård i Tjølling i Vestfold. Gårdbrukeren hadde med seg en svart, liten bit med utskjæringer som han mente hadde interesse.

Tilfeldighet
Funnet var en ren tilfeldighet, for det fantes ingen overleveringer om at gravhaugen inneholdt noe av verdi før gårdbrukeren begynte å grave i den sommeren 1903. Dessuten var det fortsatt ingen plikt til å rapportere slike funn.

Planlegging
Gustafson foretok straks en prøveutgraving og ble klar over at det lå et skip i haugen. Han lot ikke haugen grave ut før året etter. I mellomtiden reiste han rundt i Europa og studerte hvor­dan gammelt treverk ble behandlet. Bl.a. fikk han vite at treet måtte holdes fuktig for ikke å smuldre opp.

I god stand
Da haugen ble åpnet i 1904, viste det seg at alt var bevart i den stand det ble lagt ned. Gjenstandene hadde fortsatt rester av maling, og man så også hvilke farger tekstilene hadde hatt. Heldigvis ble det laget akvareller som viser fargene, for med tiden har de bleknet bort.

Rikt gravgods
Oppi skipet fant man restene av 15 hester, fire hunder, en vogn, fire sleder, fem senger, vevstoler, kjøkkengjenstander, dyner, tepper, kister og skrin. Det fantes både villepler, blåbær og bøtter med rester av honning og korn. Med andre ord et utrolig rikt gravgods.

Godt fortøyd
Osebergskipet var ikke klart til å seile til dødsriket, slik man skulle tro, men dynget ned med stein både innvendig og på utsiden, pakket inn i leire og forankret med en kraftig trosse av hampetau som var bundet rundt en stor stein.

Praktskip
Forstevnen var kappet av, ikke av gravrøvere, men av dem som la skipet i haugen. Delen som var kappet av, ble nemlig funnet i haugen ved siden av skipet. Det er tydelig at osebergskipet var et praktskip, bygd for bruk i smult farvann innaskjærs, ikke for havseilas.

Ukjent dronning
Opprinnelig trodde man at osebergdronningen var Åsa, mor til Halvdan Svarte. I dag tviler man på det. Det lå nemlig to kvinner i gravkammeret, den ene 60-70 år gammel og den andre i 30-40-årsalderen. De lå på silkeputer og med dundyner rundt seg. Man vet ikke hvilken av dem som var dronning.

Usikkert navn
Det er heller ikke sikkert at Oseberg betyr Åsas berg. Navnet kan komme av elveos eller gudeslekten æsene. Det er også mulig at osebergdronningen var en yngre kone på gården som døde før Åsa kom dit.

Lang seremoni
Gravhaugen ble nok nøye planlagt over lengre tid. Den var 40 m bred og opprinnelig 6 m høy, så byggingen må ha tatt tid. I tillegg kom de ritiske handlingene og ofringene, som man ikke vet så mye om. Av en eller annen grunn tok de seg tid til å knuse og ødelegge mange av gjenstandene. Enkelte arkeologer har ment at haugleggingen må ha tatt ett års tid.