Start på nytt		GRÅDIG MORDERSNEGL Iberiasneglen er en fremmed art i vår natur. I løpet av få år har den spredd seg ut over store deler av landet, til stor forargelse for hageeiere og deler av landbruket. Sneglen formerer seg lynraskt og spiser det meste av vegetasjonen der den forekommer. Iberiasnegl (Arion lusitanicus) eller spansk skogssnegl blir også kalt mordersnegl. Det kommer av at den spiser døde artsfrender, fordi den er avhengig av animalsk protein. Når alt grønt er opp­spist, går de løs på hverandre. Langs kysten Den sjokoladebrune eller gråbrune sneglen er 10-15 cm lang og fins fra Østfold og langs hele kysten til Nord-Trøndelag. I likhet med de fleste andre snegler uten skall er den innført med planter eller blomster. Den ble første gang oppdaget i 1988, bl.a. i Fredrikstad og Molde. Pest og plage Rundt Bergen ble de første observasjo­nene gjort i Åsane i 1989. De siste åra har den spredt seg raskt og medført store snegleplager i Bergen, på Stord og lokalt mange andre steder i Hordaland. Opptel­linger i Åsane har vist rundt 30.000 snegler på ett mål. Overvintring Voksne iberiasnegler dør om høsten, men små, ikke kjønnsmodne individer overvintrer i sprekker og hulrom. I løpet av noen uker om våren blir de kjønnsmodne og kan legge ca. 400 små egg direkte på bakken i løpet av sommeren. Midt og fuktig Milde og fruktige vintre gjør at sneglen trives godt på Vestlandet. Lengre nord og i innlandet er vinteren sannsynligvis for kald og tørr til at den klarer å overleve. Det er den eneste sneglearten som er så tallrik at den utgjør en plage. Hager og dyrket mark Iberiasneglen liker seg ikke overalt i naturen. Den foretrekker hager og dyrket mark. Det kommer av gjødslingen. Sneglen liker best de nitrogenkrevende vekstene. Spredt i mange land Sneglen er også en stor plage bl.a. i Sverige, Tyskland og Østerrike, dit den er innført på samme måte som i Norge. Mange steder er jordbærdyrking og grønnsakdyrking på friland umulig. Har sneglen etablert seg et sted, er den vanskelig å bli kvitt.