|
|
|
|
GUL NORSK INNVANDRER
|
Villtulipaner fins i alle størrelser. Den minste er liten og med stjerneformet blomst, nesten som en hvitveis, og den største ligner en rød valmue. Man regner med om lag 100 arter, selv om enkelte er vanskelige å artsbestemme. En gul variant vokser på Sørlandet.
|
Ville tulipaner er enkle og svært ulik kultiverte tulipaner, som fins i en uendelig rekke sjatteringer og fasonger. De kultiverte har trolig kommet til oss fra høyfjellene i Iran og Tyrkia. På 1500-tallet ble de spredt til større områder i Europa da det ottomanske rike (Tyrkia) ble utvidet.
Fjellblomster
Villtulipanene (Tulipa sylvestis) fins i Sentralasia, Kaukasus, Tyrkia, Kreta, Hellas og enkelte steder i Europa. De vokser i fjellet i lett jord med grus der det er tørt og varmt. Enkelte arter selges også i Norge, men for å trives hos oss, må de plantes der det er tilsvarende tørt og varmt som der de kommer fra.
Norsk variant
En tulipanart, kalt skogtulipan eller hollandsk tulipan, vokser vilt i Norge. Det er en gul tulipanart som bare fins på Sørlandet, hovedsakelig mellom Arendal og Kristiansand. Den tåler ikke for kaldt klima. De seks spisse blomsterbladene henger først litt ned, men blir siden mer oppreiste. Det er Arendals kommuneblomst.
Prydplante
Den gule villtulipanen var en populær prydplante i hagene til slott og klostre i Mellom-Europa og kom hit som hageplante da det ble vanlig med herskapelige landskapsparker på storgårdene på 1700-tallet. Derfra har den spredt seg i naturen. Typiske voksesteder er gammel kulturmark, i og nær gamle hager og parker og langs veikantene.
Ballastplante
Den norske arten ble også spredt med skip i utenriksfart da det ble vanlig med ballast på 1800-tallet. Derfor fins tulipanen også i gamle skipperhager og på plasser langs sørlandskysten der ballastjord ble dumpet før seilskutene tok med seg tømmer til kontinentet.
Nesten ugras
Den ville norske arten blomster tidlig på sommeren og vokser i store tepper, nesten som ugras, og sprer en god duft, bl.a. på Mærdø og Torungen i slutten av mai. Enkelte hageeiere liker ikke å ha den i hagen, fordi den sprer seg lett med løk i enden av korte utløpere.
|
|
|
|
