Start på nytt		MODERNISERING PÅ SIN PLASS Språkforskerne mener at grunnloven bør rettes. Noen av endringene som er kommet til i løpet av de siste hundre årene, er preget av ny språkbruk, men enkelte ganger er det brukt for gamle former. Aller helst burde loven følge rettskrivingen av 1917. Grunnloven av 1814 foreligger i to versjoner. Den første ble ved­tatt på Eidsvoll 17. mai. Den ble deretter revidert etter Karlstad-forhandlingene som fastsatte betingelsene for unionen med Sverige. Derfor ble den vedtatt på nytt 4. november. November­grunnloven i reproduksjon henger i glass og ramme enkelte steder. Mai-grunnloven har de færreste sett. Modernisert i 1903 Mange tror at teksten i grunnloven fortsatt er i samsvar med språket som ble brukt på Eidsvoll i 1814. Men faktisk ble teksten gitt ny språkform i 1903. I de nesten 90 årene som var gått siden 1814, hadde det sneket seg inn flere språkfeil. Dessuten mente man at tiden var inne for å modernisere språket. Konsekvent språk Feilene skyldtes at språkutviklingen på 1800-tallet gikk så raskt at ingen mestret det som var korrekt uttrykksmåte og gramma­tikk for eidsvollsmennene. Det var nokså faste regler for stave­måte og grammatikk også den gang som eidsvollsmennene holdt seg til. Etterpå ble enkelte feil rettet i novembergrunnloven. Forslaget i 2004 Professorene Finn-Erik Vinje og Aanund Hylland leverte i 2004 inn et forslag til retting av grammatikalske feil i 15 paragrafer i grunnloven (St. dokument nr 12:8, 2003-2004). Stortingets presidentskap mente at slike rettinger måtte betraktes som grunnlovsendringer. Det ville kreve en lang prosess som man ikke syntes det var nødvendig å sette i gang. Gjennomsyn på forhånd Etter at Finn-Erik Vinje i 2002 skrev ei bok om grunnlovsspråket på oppdrag av Stortingets presidentskap, «Frihetens palladium — i språklig belysning: Om språket i Grunnloven», ble det likevel innført nye rutiner. Nå blir alle nye forslag til grunnlovsendringer gjennomsett for å få luket ut språklige feil før de blir lagt fram for Stortinget. Nytt uttrykt på gammelt Språklig bistand er også nødvendig for å få uttrykt nye feno­mener på riktig måte i gammelt språk. Det gjelder bl.a. alt som berører miljøvern og menneskeretter. Det krever gamle former som «Milieu» for «miljø», f.eks. i § 110b, vedtatt i 1992: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed...». Ny modernisering? Finn-Erik Vinje har ment at Stortinget burde gå videre med en forsiktig modernisering, slik at språket ihvertfall kunne bringes i samsvar med en moderat form av rettskrivingen av 1917. Da ville de store forbokstavene i substantiv og flertallsbøyingen av verb samt «aa» forsvinne. Teksten ville fortsatt virke gammeldags, men bli lettere å lese og forstå.
		SISTE: 6. mai 2014 vedtok Stortinget en oppdatert utgave av grunnloven på bokmål og den første offisielle utgaven på nynorsk. Bokmålsutgaven fulgte forslaget utarbeidet av professor emeritus Finn-Erik Vinje. Nynorsk­utgaven i helt moderne språkform var utformet av et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver. Utvalget laget også en modernisert bokmålsutgave som ikke ble vedtatt. Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, ønsket egentlig en moderne bokmålsversjon, men hadde ikke flertall på Stortinget. For å få til et vedtak inngikk de et kompromiss med Høyre, Kristelig Folkeparti og deler av Venstre, som ikke ønsket en modernisering og heller ingen nynorskutgave. Dermed ble resultatet en tidsriktig nynorskutgave og en bokmålsutgave som språklig sett ligger rundt hundre år tilbake i tid.