Start på nytt





NASJONALSKATTEN FORSVANT

To gullhorn ble funnet ved Gallehus nær Møgeltønder i Sønderjylland i 1639 og 1734. I 1802 ble begge hornene stjålet fra Det kongelige kunstkammer i København og smeltet om. Ved hjelp av tegninger ble det i 1861 laget kopier for Nationalmuseet.

Det første og lengste hornet ble funnet så tidlig at det ikke ble behandlet som oldsak. Christian 4s sønn brukte det til å drikke av. Han tenkte å få det laget om til et drikkebeger, men ble overtalt til å la det være.

Utlånt
Da Frederik 3s datter Anna Sophie ble forlovet i 1663, fikk de fornemme herrene drikke av gullhornet. Kunstkammerforvalteren lånte det til et privat selskap i 1690. I kunstkammerets lister nevnes det først i 1717.

Høy verdi
Gullverdien var betydelig. Hornene bestod av i alt 6 kilo gull med et belegg av 24 karats gull på yttersiden. Det lengste var vel 75 cm langt. Man tror at begge hornene var laget i Danmark.

Drikkehorn?
Ingen vet om hornene opprinnelig var tenkt som drikkehorn eller som musikkinstrumenter på samme måte som de berømte danske bronselurene. Hornene stammer fra ca. år 400.

Magiske figurer
Hornene var rikt dekorert med menneskefigurer, dyr og solsymboler. Man har ikke greidd å tolke hva disse figurene symboliserer, bortsett fra at de nok hadde magisk betydning.

Runeinnskrift
Det korteste hornet bærer runeinnskriften «Jeg, Lægæst, holtin­gen, gjorde hornet». Holtingen kan bety Holtes sønn, mannen fra Holt eller mannen fra skogen.

Oehlenschlägers dikt
Samme år som tyveriet fant sted, skrev Adam Oehlenschläger diktet «Guldhornene», der han i svulstige ordelag priste oldtids­funnet og sørget over at det var gått tapt: «Evig bortsvandt Helligdommen». Siden har hornene vært et nasjonalsymbol.