Start på nytt





ARBEIDERNES DEMONSTRASJONSDAG

14. juli 1889, nøyaktig på hundreårsdagen for Bastillens fall under den franske revolusjon, ble det holdt en internasjonal arbeiderkongress i Paris. På denne arbeiderkongressen ble 1. mai vedtatt som arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag.

Representanter for arbeidere fra nær sagt alle land kom i 1890 sammen i Paris for å grunnlegge en ny arbeidernes inter­na­sjonale (internasjonalt forbund). Fra Norge møtte Carl Jeppesen, som ble Arbeiderpartiets formann året etter.

8-timersdagen
Mange saker ble behandlet på kongressen. Den viktigste var spørsmålet om 8-timersdagen. Den gang var arbeidstida i de fleste land fra 12 til 16 timer i døgnet. I tillegg var arbeidsplas­sene som regel usunne eller direkte helsefarlige. Kvinner og barn var ofte verst stilt.

Demonstrasjonsdag
Kongressen vedtok at 1. mai skulle gjøres til demonstrasjonsdag for arbeidere over hele verden. Hovedkravet skulle være 8 timers arbeidsdag.

Idé fra USA
Idéen kom fra USA, der arbeiderne i flere år forgjeves hadde ført store kamper for 8-timersdagen. I 1888 hadde den faglige lands­organisasjonen AFL (American Federation of Labor) gjort vedtak om generalstreik 1. mai 1890 for å få kravet igjennom.

Internasjonal dag
På kongressen i Paris var det franskmannen Delavigne som satte fram forslaget der det bl.a. het: «Arbeiderne stiller krav til de offentlige myndigheter om at de ved lov skal begrense arbeids­dagen til åtte timer. Da det amerikanske arbeiderforbund alt har gjort vedtak om å velge 1. mai 1890, fortsetter denne dag som internasjonal arbeiderdag.»

Frykt for uro
Vedtaket på arbeiderkongressen vakte oppsikt og engstelse rundt i verden. Enkelte steder forberedte myndighetene seg på uroligheter, og enkelte statsmenn fryktet revolusjon.

Sammenstøt og forbud
I Wien og det tyske fyrstedømmet Schlesien kom det til blodige sammenstøt, med flere døde og sårede. I Frankrike ble demon­strasjonstogene forbudt, og soldater ble satt inn for å splitte demonstrantene. I Italia og Spania ble mange sosialister arrestert, og i England var flere hundre tusen med i demonstra­sjonene. Overalt var kravet 8 timers arbeidsdag.

Demonstrasjon i Oslo
I Oslo gikk 3600 arbeidere i tog under faner og røde flagg fra Nytorget (Youngstorget) til Tullinløkka. Foran Stortinget stanset toget mens en deputasjon ledet av Chr. Holtermann Knudsen, grunnleggeren av den sosialdemokratiske arbeiderbevegelse i Norge, ble tatt imot av Stortingets presidentskap og fikk legge fram kravet om åtte timers arbeidsdag.

Bjørnsons appell
17. mai 1890 holdt Bjørnstjerne Bjørnson en tale i Oslo. Han sa bl.a.: «Har dere lagt merke til hva som hendte for 17 dager siden? Der ute gikk det et tog så stort at jorden drønnet. Men hva gjorde maktens innehavere? De samlet sine hærer! Hvor lenge tror dere det går an for et mindretall å hindre et flertall i å gå fram i takt så grunnen skjelver? Vi står på gyngende grunn. I rettferdighet er det trygghet - ikke i noe annet.»