Start på nytt





«DET FLYTENDE BRØD»

Det mørkebrune, søtlige og fyldige vørterølet virker så gammeldags at man skulle tro at det stammer fra vikingene. Så viser det seg at det ble oppfunnet i Oslo i 1903, og at oppfinneren Braaten fikk Kongens fortjenestemedalje for det næringsrike ølet i 1915.

Tre måneder etter lanseringen ved Schous Bryggeri i 1903 kunne man lese i annonsene at den nye øltypen var anbefalt av ikke mindre enn 400 norske leger. Uten alkohol, men rikt på næring, fikk vørterøl straks et sunnhetsstempel.

Sunnhet og velvære
«Det har lykkedes os at fremstille øl, som udelukk­ende nærings­middel og som bidrager til vedligehold og forøgelse av sundhed og velvære saavel hos friske mennesker som hos svage­lige personer», hevdet bryggeriet.

Mot alle sykdommer
Det fantes knapt den sykdom eller tilstand den nye drikken ikke hjalp mot: nervøsitet, nyresykdom, hjertelidelser, fordøyelsesbesvær, kronisk reumatisme og lungesyk­dom, for å nevne noe.

I stedet for brus
Vørterølet ble først anbefalt til avholdsfolk, idrettsmenn, kvinner og barn. Vørterølet ble faktisk barnas drikk tidlig på 1900-tallet. Brus ble enda ikke produsert i Norge.

Idrettsfolk
Markedsføringen av vørterøl som barnas drikk holdt seg helt fram til slutten av 1930-årene. Da ble markedsføringen vridd mer over mot idrettsfolk.

Holmenkollen 1939
Selv om mange idrettsfolk, særlig langrennsløpere, ble trofaste vørterølentusiaster i 1920-årene, kom gjennombruddet for vørter­ølet som idrettsdrikk først for alvor i 1939, under femmila i Holmenkollen.

Bergendahls spurt
Norges bestemann det året, Lars Bergendahl, lå langt bak svenskenes favoritt Edin da han kom til suppestasjonen på Ullevålseter. «E're no' vørterøl her?» ropte Bergendahl. Han fikk ølet, satte opp en voldsom fart og tok inn seks minutter på svensken.

Vørterølstasjon
Riktignok vant ikke Bergendal rennet. Men det ble sagt at hvis løypa hadde vært en kilometer lengre, ville han ha vunnet, takket være vørterølet. Året etter etablerte Bergendahl sin egen private vørterøl­stasjon i stigningen fra Langlia til Heikampen – og vant!

Brenden og Brusveen
Bergendahls utrop «Vørterøl!» ble videreført av en hel generasjon skiløpere etter den andre verdenskrig, bl.a. Hallgeir Brenden (som vi ser på plakaten) og Håkon Brusveen. Også toppidrettsutøvere som syklisten Knut Knudsen og roerne Frank og Alf Hansen ble kjente vørterøl­drikkere.

Sapporo-OL 1972
Vørterøl holdt seg som idrettsfolkenes drikk inntil de koffeinholdige sportsdrikkene gjorde sitt inntog på 1970-tallet. Da den norske OL-troppen dro til Sapporo i 1972, hadde de med seg ikke mindre enn 1200 flasker vørterøl. Nordmennene tok i alt 12 OL-medaljer, så det ble investert 100 flasker per medalje!