Tsjernobyl-ulykken skjedde under en rutinetest av reaktorene ved atomkraftverket i Tjernobyl. Samtidig ble det foretatt et eksperiment som gikk ut på å undersøke hva som ville skje med reaktoren hvis man slo av strømmen. Dermed gikk det galt.
Anlegget ristet
Arbeiderne kunne etterpå fortelle hvordan hele anlegget og måleinstrumentene begynte å oppføre seg unormalt. Veggene ristet og temperaturen steg. Ikke lenge etter, kl 1.24 natt til 26. april, lød det et kraftig brak, og lyset gikk. Reaktor fire hadde eksplodert, og taket på reaktoren stod i brann.
400 Hiroshima-bomber
På det tidspunktet visste ingen at radioaktivitet som tilsvarte strålingen fra 400 Hiroshima-bomber, ble utløst ved eksplosjonen. Uten å tenke på strålefaren ble brannfolk tilkalt. Neste morgen var brannen på taket slokket, men selve reaktoren brant enda innvendig, slik at brannfolkene kjempet i enda ni dager før ilden var slokket.
Enorme stråledoser
26. oktober gikk livet rundt reaktoren som før. Bare de ansatte fryktet at man stod overfor en gigantisk katastrofe. Målinger viste at brannfolkene og andre som var tilkalt, ble utsatt for en radioaktiv stråling på mellom 1000 og 20.000 røntgen i timen. Under normale forhold er den høyeste tillatte dosen fem røntgen i året.
Bagatelisering
Det sovjetiske nyhetsbyrået Tass meldte om eksplosjonen, men tilføyde at reaktoren var intakt. «Strålingen ligger innenfor det normale – én mann har mistet livet.» Ingen sovjetiske medier nevnte med et eneste ord de neste dagene at det var skjedd en svært alvorlig ulykke.
Evakuering og alarm
27. april startet evakueringen av de 135.000 innbyggerne i den nærmeste byen, Pripjat, som ligger 3 km fra kraftverket, og fra områdene rundt. De fikk ingen forklaring, men ryktene begynte å svirre. To dager etter eksplosjonen slo den svenske Kärnkraftinspektionen alarm. De hadde målt radioaktivitet som var nesten 10.000 ganger høyere enn normalt. Det kom av nedfall som var ført vestover med vind og nedbør.
Oppryddingsarbeidet
De neste årene ble rundt 700.000-800.000 mennesker satt inn i oppryddingen rundt atomkraftverket. Hele landsbyer ble jevnet med jorda, fordi bygningene var altfor sterkt radioaktive. Det ble også bygd en såkalt sarkofag av betong rundt den eksploderte reaktoren, slik at den ble forseglet og strålingen begrenset.
Ny sarkofag nødvendig
Som årene gikk begynte denne sarkofagen å slå store sprekker. Fagfolk har anslått at bare mellom 3 og 15 prosent av det radioaktive materialet i reaktoren slapp ut i atmosfæren under eksplosjonen. 200 tonn uran og ett tonn med svært radioaktivt plutonium ligger der fortsatt. Derfor begynte et stort arbeid for å få bygd en 135 høy og 13 meter tykk stålkuppel som skal være garantert tett i minst hundre år.
350.000 evakuerte
I tiden etter ulykken ble om lag 350.000 mennesker evakuert fra områdene omkring Tjernobyl. Mange av dem vil aldri kunne vende tilbake. Et område på 30 km omkring kraftverket fungerer som sikkerhetssone, der det er ulovlig å bo. Likevel har et par hundre mennesker trosset forbudet og bor her ulovlig.
Ukjent dødstall
Dødstallet etter ulykken er umulig å fastslå. 134 ansatte ved kraftverket ble akutt syke av strålingen, og rundt 50 av dem døde i løpet av kort tid. Enkelte mener at opptil 100.000 vil dø av langtidsvirkningene. I 2000 anslo FN at minst 11.000 tilfeller av skjoldbruskkjertel-kreft i Ukraina skyldtes ulykken.
|
