Start på nytt		PENGESEDLER 4. SERIE I 1930 ble det holdt en konkurranse om motiver til nye pengesedler. Det var på tide å avløse serie to, som var brukt siden 1901. Men krigen kom i veien, serie to måtte gjøre ugyldig i 1945 og en midlertidig serie tre utgis mens man arbeidet med nye motiver. Ingen av de premierte utkastene fra 1930 ble ansett å være egnet. Derfor ble arkitekt Arnstein Arneberg engasjert som kunstnerisk medarbeider. Sedlene skulle vise fremtredende nordmenn fra nyere tid og viktige næringsveier på baksiden. Gravyrene til 10- og 100-kronesedlene ble utført av firmaet Thomas de la Rue i London før krigen. De andre sedlene ble gravert av Henry Welde ved Norges Banks seddeltrykkeri. Fridtjof Nansen (1861-1830) var naturforsker, polfarer og i sine eldre år engasjert i flyktningearbeid i Armenia. Baksiden viser «Fiskevær i Lofoten» etter maleri av Axel Revold. Seddelen ble utgitt 1955-1963. Christian Michelsen (1857-1925), her gjengitt etter en kulltegning av Erik Werenskiold, var den fremste pådriveren bak unionsopp-løsningen 1905. Baksiden viser den romerske guden Merkur og to skip i fart, etter tegning av Henrik Sørensen. Seddelen ble utgitt 1954-1973. Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), her etter et maleri av Erik Werenskiold, er vår store nasjonalromantiske forfatter som skrev nasjonalsangen i 1859. Baksiden gjengir Hugo Lous Mohrs «Kornskurden», omarbeidet av kunstneren. Seddelen ble utgitt 1950-1965. Henrik Wergeland (1808-1945) er dikteren som forbindes med strevet for å gjøre 17. mai til festdag. Baksiden gjengir Erik Werenskiolds «Lensekara». Seddelen ble utgitt 1949-1962. Niels Henrik Abel (1802-1829), her etter en tegning av Johan Gørbitz, er den geniale matematikeren som døde ung. Baksiden viser et industrimotiv laget spesielt for seddelen av Reidar Aulie. Seddelen ble utgitt 1948-1976. Henrik Ibsen (1828-1906) er vår verdenskjente dramatiker som skrev «Peer Gynt» og «Et dukkehjem». Baksiden viser Edvard Munchs «Historien» fra Universitets Aula i Oslo. Seddelen ble utgitt 1949-1975.