Etter 11. september 2001 forsøkte en gruppe «hauker» å overbevise George W. Bush om at Iraks Saddam Hussein var den største truselen mot USA og burde fjernes straks. Utenriksminister Collin Powell var av en annen mening og mente at Afghanistan og Osama bin Laden fortsatt var det fremste målet.
Konfliktløseren USA
Powells fremste motstander var viseforsvarsminister Paul Wolfowitz. Som Henry Kissinger under Vietnamkrigen tenkte Wolfowitz geoglobalt. Det vil si han mente at USA måtte være til stede og løse konflikter ved bruk av makt en rekke steder i verden.
Oppdemming og forebygging
To «doktriner» som stod mot hverandre. Den ene kalles «oppdemming» (containment) og den andre kalles «forebygging» eller «tidlig angrep» (prevention/preemption). Oppdemming innebar hovedsakelig å inngå allianser for å isolerte fiendtlige regimer, mens forebygging innebar å angripe disse regimene militært.
Ondskapens imperium
Tilhengerne av «forebygging» eller «tidlig angrep» ble kalt «reaganitter», fordi de førte videre tankene fra Ronald Reagans tale om «ondskapens imperium», som den gang var Sovjetunionen. Tanken bak gikk ut på at USA burde bruke makt for å endre verden.
Alternativ løsning
Etter Powells oppdemmingsstrategi var Saddam Hussein å sammenligne med en tannpine eller nyrestein som man måtte leve med. Man måtte tåle en del påkjenninger, men problemet ville finne sin løsning før eller senere uten at USA grep inn militært.
Liten interesse
Da George W. Bush overtok som USAs president, stod utenrikspolitikken ikke i fokus. Både oppdemmingsstrateger og «hauker» var representert i hans regjering, men i begynnelsen visste ingen av dem hvem presidenten ville lytte mest til.
11. september
Etter 11. september 2001 tok George W. Bushs utenrikspolitikk raskt form. Han skilte ikke lenger mellom terroristene og landene som støttet terrorisme. Powell og hans meningsfeller holdt forsatt på at Afghanistan og kampen mot Al Qaida var viktigst, men gruppen rundt Wolfowitz mente at det hastet med å fjerne Saddam Hussein.
Forenklet fiendebilde
Den kalde krigens kamp mot kommunismen ble raskt mønster for kampen mot terrorismen. Dermed fikk mange gamle argumenter ny kraft, spesielt det forenklede fiendebildet med slagord som «det er oss eller dem», «det gode mot det onde» og «frihet eller frykt».
USA som verdenspoliti
«Haukenes» argumenter minte svært om Truman-doktrinen fra 1947. Den gikk inn for at USA burde være «verdenspoliti» som i demokratiets og frihetens navn skulle angripe alle undertrykkende og udemokratiske regimer.
Ondskapens akse
Taliban-regimet i Afghanistan ble knust etter få ukers kamp. Det gav «haukene» en ny anledning til å fremme sine synspunkter. George W. Bush var langt på vei overbevist om at «haukenes» strategi var riktig da han i en tale lanserte begrepet «ondskapens akse».
Ny utenrikspolitikk
Dermed begynte en ny amerikansk utenrikspolitikk å ta form. Prinsippet med forebygging skulle prøves ut ved at Saddam Husseins regime skulle fjernes med makt. Powell innvendte at de allierte ikke var enige i denne strategien, og dessuten at FN burde rådspørres.
Irak ble første mål
Visepresident Dick Cheneys standpunkt ble avgjørende. Han var kjent som en forsiktig person, men sluttet seg nå til «haukene». Det bidro til å overbevise også George W. Bush om at USA burde forsette med å fjerne undertrykkende regimer, og at det første målet var Irak.
Omveien om FN
Etter råd fra Powell søkte USA likevel støtte i FNs sikkerhetsråd. Etter to måneder vedtok FN resolusjonen mot Irak. Enda flere uker gikk før FN-inspektørene under ledelse av svensken Hans Blix tok opp igjen arbeidet med å søke etter masseødeleggelsesvåpen i Irak.
Forberedelser
George W. Bush hadde alt forlengst bestemt seg for å handle militært uansett hva utfallet ble av behandlingen i FN. Han gav ordre om å flytte 150.000 amerikanske soldater og flere krigsskip til Den persiske golf.
Britene sluttet seg til
Da tålmodigheten med FNs våpeninspektører tok slutt, ble Irak angrepet og okkupert av USA med Storbritannias støtte. Verken George W. Bush eller britenes statsminister Tony Blair ventet på at FN skulle gi klarsignalet.
|
