Start på nytt





TERROR I MADRID

11. mars 2004 ble 202 mennesker drept da ti bomber eksploderte på flere tog i Madrid. Vel 1400 personer ble skadd. Det var den største terroraksjon noen
gang i Spania. Myndighetene hevdet at ETA stod bak, men en al-Qaida-gruppe tok snart på seg ansvaret.

Terroren i Madrid skjedde bare tre dager før valget på ny nasjo-nalforsamling i Spania. Umiddelbart så eksplosjonene ut til å henge sammen med at flere av de 17 autonome regionene i Spania lenge hadde ønsket økt selvstendighet. Det gjaldt særlig Baskerland og Catalonia.

ETA mistenkt
Den spanske regjeringen beskyldte straks den baskiske terror-organisasjonen ETA for å stå bak angrepet. En representant for regjeringen kalte ETA en kriminell mordergjeng.

Tidligere terror
ETA hadde drept over 800 mennesker i en lang rekke attentater og bombeangrep siden organisasjonen i 1968 innledet sin kamp for baskisk selvstendighet. Den blir alltid mistenkt når det skjer terroraksjoner i Spania.

Nytt mønster
Men ifølge terroreksperter var det flere ting som ikke helt stemte med teoriene om at ETA var ansvarlig. Marianne Heiberg, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, sa til NRK at ETA som regel sendte et varsel på forhånd.

Flere bomber
Heiberg sa også at ETA i de siste årene i større grad hadde forsøkt å unngå å ramme sivile, ikke minst etter bombeatten-tatet mot et kjøpesenter i Barcelona i 1987. Dessuten hadde de aldri sprengt flere bomber samtidig.

Al-Qaida mistenkt
Terroreksperter hadde lenge advart mot at terrornettverket al-Qaida kunne gjennomføre dramatiske terroraksjoner også i europeiske hovedsteder etter terroraksjonene i New York og Washington 11. september 2001.

Tok ansvaret
En London-basert arabisk avis mottok staks et brev der en gruppe som oppgav å tilhøre terrornettverket al-Qaida hevdet at de stod bak terroraksjonen i Madrid. Senere fikk man flere bevis.

Irak-engasjement
Al Qaida-angrepet skyldtes at Spania var en av USAs mest ufor-beholdne støttespillere under krigen mot Irak, og at 1300 spanske soldater deltok i okkupasjonsstyrkene.

Misnøye
Terrorangrepet ble avgjørende for valget. Regjeringens raske konklusjon om at ETA var skyldig, kom på toppen av flere forsøk på å feilinformere og kontrollere massemediene. Dessuten var 90 prosent av befolkningen mot engasjementet i Irak.

Regjeringsskifte
Selv om det opprinnelig ikke lå an til regjeringsskifte, ble valget et stort nederlag for den sittende konservative regjeringen og en seier for sosialistene. Det ble straks kunngjort at de spanske troppene skulle trekkes ut av Irak før utgangen av juni.