Start på nytt





ET ENESTÅENDE SKIRENN

I en tid da skisprint i bygatene, fellesstart og stafett samler de største folkemengdene, holder femmila i Holmenkollen fortsatt stand. Det var et faktum selv da publikum fikk et glimt av løperne bare tre ganger i løpet av de knapt to timene rennet vanligvis varer.

Fra 1999 gikk løperne tre runder i den samme sløyfa om Ulle­vålseter. Det gjorde de, fordi arrangørene - til heftige protester fra tidligere vinnere som Sverre Stensheim, Oddvar Brå og Vegard Ulvang - gikk bort fra blodslitet to ganger i 25-kilometerssløyfa.

Skifestival
I 2002 og 2004 valgte man fristil (skøyting) i stedet for klassisk. Fra 2005 ble både hopp, langrenn og kombinert i Holmenkollen skifestival igjen lagt til samme dag, slik man var vant til før.

Gjevt renn
Femmila i Kollen, som lenge var det eneste worldcup-renn med denne lengden, har fortsatt høy status blant løperne. Vinneren i 2004, tyskeren René Sommerfeldt, sa at å seire i Holmenkollen var like gjevt som å vinne VM.

Morsomt
Jens Arne Svartedal, som hadde satset mest på sprint og ledet sprintcupen, var enig med Sommerfeldt: - Kollen er fortsatt det morsomste og gjeveste å vinne. Langrennssporten er forankret i femmila, selv om flere kortere øvelser får mye oppmerksomhet.

Maratondistanse
Også Ulvang, som gikk siste femmil i 1997 og var FIS-delegert i 2004, sa seg fornøyd ifølge Aftenposten: - Femmila i Kollen er udiskutabel på terminlistene og noe av det største som skjer i løpet av en sesong. Denne maratondistansen er en minst like viktig del av langrennssporten som det sprint er blitt.

Norsk nedtur 2004
Uttalelsene kom til tross for at de norske løperne ikke maktet å hevde seg i 2004. Bare én nordmann ble blant de 30 beste. Langrennsløperne våre var for dårlige til å skøyte. Faktisk var de tre beste skiløperne på dette tidspunkt skiskyttere - Ole Einar Bjørndalen, Frode Andresen og Lars Berger.

Årlige renn
Etter starten i 1888 og 1902 har femmila i Holmenkollen vært arrangert hvert år. De viktigste unntakene er 1905 og 1925, da rennet ble avlyst på grunn av mildvær, og selvfølgelig krigsårene 1941-1945. I 1926 ble rennet flyttet til søndag.

Norsk paradegren
Femti'n har tradisjonelt vært en norsk paradegren. Lauritz Bergendahl deltok fem ganger 1910-1915 og vant alle gangene. Torleif Haug huskes for sine seks seiere i årene 1918-1924. Både Sverre Stensheim (1959-1961) og Vegard Ulvang har vunnet tre ganger. Men storløperen Bjørn Dæhli vant ikke en eneste gang.

Lang sløyfe
Opprinnelig gikk man en sløyfe på 25 km to ganger, men 1903-1906 og fra 1912 la løperne ut på en eneste stor runde langt innover i Nordmarka. Det var så lite publikumsvennlig at man i 1951 gikk tilbake til 2 x 25 km.

Matstasjon
I dag får løperne sportsdrikk av sitt eget team omtrent hvert 20. minutt, oftest ikke mer enn 1,5 dl hver gang. I mange år hadde man matstasjon på løypas fjerneste punkt, der løperne fikk varm melk, buljong og smørbrød, fra midten av 1920-årene også havresuppe, banan og appelsin.

Løypa
I lang tid var løypa strengt hemmelig. Den var kronglete og vrien. Alle de brå svingene og kneikene skulle komme overraskende, slik at det ble en skikkelig utfordring for løperne. Først i 1957 ble løypene rette, brede og preparert med maskiner, slik at farten økte og løperne kunne passere hverandre uten å ta seg ut i løssnøen.










SISTE:


Siden 2010 har det vært fellesstart på femmila i Holmenkollen. Det blir gått seks runder i en sløyfe på 8,33 km om Frognerseteren (Heftye-villaen), Holmenkollen kapell og Gratishaugen. Med utsikten over Oslo som bakgrunn blir det også flotte TV-bilder.

To runder på 25 kilometer var vanlig til og med 1997. Da begynte man med mer publikums­vennlige løyper med tre runder på 16,7 kilometer. Senere ble det også gått sløyfer på ti kilometer.

Høydeforskjellen i den lengste bakken er nå 90 meter, mens den kunne være opptil 300 meter da løypene gikk i Nordmarka. De lange bakkene ble valgt for å favorisere nordmennene, fordi utlendingene var vant til å gå i flatt terreng. Opprinnelig var traséen hemmelig, slik at ingen kunne tjuvtrene i løypa.