Start på nytt





FRA TURRENN TIL VERDENSCUP

Vasaloppet er et 90 km langt skirenn som går i Dalarna fra Sälen til Mora. Rennet ble arrangert første gang i 1924. Det var først et rent turrenn,
men fra 2006 er det del av verdenscupen. Vi måtte faktisk vente helt til 1971 før en nordmann vant.

Vasaloppet arrangeres hvert år til minne om at svenskenes legendariske konge Gustav Vasa flyktet unna danskekongen i 1521. Riktignok gikk flukten den gang i motsatt retning av dagens løp, altså fra Mora til Sälen.

Fellesstart
Løpet har i alle år hatt fellesstart på den islagte Sälenälven, der det alltid blir kø og kaos rett etter starten, spesielt fordi løperne må velge om de skal gå til venstre eller høyre for et hus som ligger midt i løypa.

Startrekkefølge
For at den kaotiske starten ikke skal hindre de beste, starter de hundre første i den rekkefølge de kom inn til mål året i forveien. Resten er gruppert i puljer etter resultater som er oppnådd i kvalifiseringsrenn.

Spurtpremier
De første 3 km er oppoverbakke, men resten av løypa er for-holdsvis flat. Som i sykkelløp er det lagt inn punkter som invi-terer til spurt om pengepremier. Imidlertid koster spurtene så mye at de som vil vinne rennet, sjelden bryr seg om å spurte.

Mest staking
Løpet ble fullført på 3.38,57 i 1998, da det var svært skarpt føre. Vanlig vinnertid er nærmere 4 timer. Tidligere tok løpet oftest 5 timer for de beste, men det forandret seg da kunstfiberski erstattet treski og parallellgang ble erstattet stort sett av staking.

Ellefsæter
Ole Ellefsæter var den første nordmann som vant Vasaloppet. Det skjedde først i 1971, på slutten av hans skikarrière. I 2003 var Jørgen Aukland nær ved å vinne, men stivnet like før mål og ble nr. 2 - som i 2002.

Anders Aukland
Broren, Anders Aukland, var heldigere i 2004. 5 km før mål rykket han fra fjorårets vinner, estlenderen Raul Olle, og kom 12 sekunder før ham i mål. Jørgen Aukland ledet neste pulje og ble nr. 3 da han gikk i mål to minutter etter Anders.

Kranskulla
Vasaloppet er kjent for sin kranskulla, ungjenta i dalarnabunad som henger laubærkransen om halsen på vinneren et par hundre meter før mål. Når det er spurt, må hun løpe det beste hun kan for å nå igjen seierherren på målstreken.

Skifest
Om lag 16.000 løpere deltok i Vasaloppet i 2004. Tidligere samme uke går både Tjeivasan og Stafettvasan, slik at hele 44.000 personer deltar i denne store skifesten.

Sprint i Lahti
Vanligvis var konkurranseløperne opptatt med Lahtispelen samtidig som Vasaloppet ble arrangert. Fra 2005 av ble løpene i Lahti rene sprintdistanser, slik at hele langdistanseeliten kan stille opp i Vasaloppet.

Verdenscup
Fra 2006 er Vasaloppet også del av verdenscupen. Det skjedde i 2004 første gang med et annet renn som også opprinnelig var et turrenn, nemlig Marcialonga i Val di Fiemme. På denne måten oppnår man en bedre tilpasning mellom disse anstrengende løpene og det øvrige terminprogrammet.










SISTE:


I 2005 ble Birkebeinerrennet modernisert, bl.a. med start ved barneskolen på Rena og innkomst på Stampesletta. Birkebeineren skistadion og Lysgårdsbakken ble reservearenaer.

Start i aldersbestemte klasser ble sløyfet. Løperne gikk ut i puljer etter plasseringen i forrige renn. Nye løpere måtte gå kvalifiseringsrenn eller starte bakerst. Deltakere over 70 år startet som før én time før de beste løperne.

Endringene reduserte antallet passeringer i løypa med 80 prosent og gjorde dermed rennet mindre kaotisk.