|
|
|
|
«BEIKEN», «PØBB» OG «KØPP»
|
I 2004 satte Norsk språkråd sinnene i kok da det foreslo fornorskede former som «beiken», «køpp», «pøkk», «pøbb», «rokk» og «trøkk». Formene ble da heller ikke vedtatt - i hvertfall ikke i denne omgang. Det viste seg at tiden enda ikke var moden.
|
Norsk språkråd vakte oppsikt også i 1996 da det vedtok skrivemåtene «gaid», «polisj» og «sørvis» i tillegg til de tidligere formene «guide», «polish» og «service».
Avløserord
Språkrådet har satt seg som mål å finne et norsk ord (ofte kalt «avløserord») for det som betegnes som importord. Ofte skjer det ved at den utenlandske skrivemåten blir fornorsket.
Skrift og tale
Språkrådet legger til grunn at norsk skriftmål bygger på at det skal være et godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør være like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av engelsk «tape») som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av engelsk «cakes») eller et hvilket som helst annet norsk ord.
Forhistorien
Fornorsking er ikke noe nytt. Alt i 1862 ble ph byttet ut med f, og i 1907 ble det bestemt at man skulle skrive byraa (bureau) samt at c i mange ord ble byttet ut med s eller k. I 1917 ble byraa til byrå, samt at vi fikk basseng (bassin), brosjyre (brochure) og butikk (boutique). I 1938 ble bl.a. budget til budsjett og chauf-feur til sjåfør.
Gradvis
Etter krigen har endringer kommet gradvis med noen få nesten hvert år. Handikap (handicap) kom i 1959, teip (tape) i 1966, ålreit (all right) i 1979 og kløtsj (clutch) i 1984.
Litt for radikalt
Enkelte fornorskinger har ikke slått an, f.eks. hedding (heading), breikdans (break dance), kasjunøtt (cashew nut), jus (juice), innputt (input), skup (scoop), sørvis (service) og skvåsj (squash).
«Beiken»-striden
Det har aldri tidligere vært så mye diskusjon om Språkrådets forslag som i 2004, da en reporter fra NRK konfronterte politikere og andre med at stavemåten «beiken» var foreslått for «bacon». Enkelte mente at forslaget var så ute av kontakt med språkfølelsen blant folk flest at Språkrådet burde avskaffes.
Oppblåste politikere
Men også andre meninger kom fram. Dagsavisen skrev: «Det er komisk å se hvordan noen små ord fører til at rutinerte politikere blåser seg opp og raser over Norsk språkråd.»
Hysterisk
Også Sunnmørsposten støttet Språkrådet: «Hysteriet mot at det blir innført noen norske former for utenlandske ord er vanskelig å forstå. En slik fornorsking av språket har skjedd alltid, og det er betryggende at vi har Norsk Språkråd som styrer prosessen.»
Pøbb og køpp
Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbefale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.
Klok beslutning
Adresseavisen kommenterte denne beslutningen slik: «Det er fint at Språkrådet provoserer og viser utålmodighet. Men det er ikke alltid nødvendig å rykke så fort frem.»
Chocolade og milieu
Språkrådet sa selv i en pressemelding: «Norsk språk ville ha sett svært annerledes ut hvis vi ikke hadde gitt de fremmede ordene norsk form. Da ville vi fremdeles ha skrevet bureau, chocolade, jaloux og neutral. Og vi ville hatt milieu i stedet for miljø, plateau i stedet for platå og sergeant i stedet for sersjant. Sesong ville ha hett saison, og terreng ville ha vært terrain.»
|
|
|
|
