Bouvetøya ligger fem døgns båtreise fra Cape Town i Sørafrika og er en av verdens mest isolerte øyer. Bratte og isete fjellvegger og ingen naturlig landingsplass gjør at landsettingen må skje med helikopter.
Ugjestmildt
Øya er et sted hvor mennesker ikke hører til. Stormene kan slenge isblokker hundrevis av meter innover, og steinblokker raser ut. Det utgjør en konstant fare både for dyr og mennesker.
Forskningsstasjon
Norge har en forskningsstasjon der. Det er ei container-brakke med kjøkken, oppholds- og arbeidsrom som blir besøkt av opptil fire forskere i sommerhalvåret - fra desember til februar. Den nye stasjonen fra 2013 har også to små soverom.
Feltarbeid
Nordmenn og sørafrikanere utfører feltarbeid opptil ti timer daglig. De er polstret for å verne seg mot bitt når de beveger seg i koloniene av pingviner, elefantsel og 45.000 pelssel, som trenger seg sammen på et lite område.
Kort sommer
I den korte sommersesongen skjer selenes parring, fødsel og amming. Det handler om kampen om mat og kampen for tilværelsen. Selungene må ha fire måneder på land før de kan dra til havs.
Selen merkes
Forskerne har et fysisk tungt arbeid med å fange inn og merke sel. De tar blodprøver, undersøker vekt, størrelse og dyrenes helsetilstand. Mest aggresive er de store selhannene, som ikke tåler at noen rører deres harem, som består av opptil 20 hunner.
Melkeprøver
Det blir også tatt melkeprøver av mora og blodprøver av mor og avkom for å finne ut hvor mye energi som blir overført til avkommet i dieperioden.
Dataregistrering
En dykkercomputer og VHF-sender blir limt fast til ryggen på selen. For forskerne er det viktig å registrere hvor langt selen må dra til havs og hvor dypt den må dykke for å finne mat til seg selv og avkommet. Undersøkelsen bidrar til å belyse hvor mye næring det er i Sørishavet.
Data til Tromsø
Via satelitt blir bevegelsene til de merkede selene registrert hos Norsk polarinstitutt i Tromsø. Med epost får forskerne på Bouvetøya beskjed om bevegelsene, f.eks. når selene nærmer seg land igjen, slik at de kan peiles inn og senderne fjernes.
Hodeskaller
Forskerne samler også inn hodeskaller fra døde sel. Hodeskallene brukes av Zoologisk museum i Oslo for å bestemme slektskapet mellom forskjellige selarter.
Svovelpøler
Vanndammene på Bouvetøya stinker av svovel. Det kommer av den vulkanske aktiviteten. Det siste mindre utbruddet skjedde i 1950-årene. De yngste selene søker mot lune steder oppvarmet av jordas indre og plasker rundt i stinkende svovelvann.
Pingvinene
Selflokkene på Bouvetøya har økt. Pingvinene må søke stadig lengre oppover i fjellsidene. Men fortsatt klorer titusenvis av gulltopp- og ringpingviner seg fast der. I gode år får hvert par to unger. Foreldrene veksler på å passe avkommet og hente mat. Ungene er utvokst etter bare én måned.
Kongepingvinen
Den store og staselige kongepingvinen hekker ikke på Bouvetøya, men kan oppholde seg der mens den skifter fjærdrakt. Ellers holder den til i Antarktis.
|
