|
|
|
|
TROLIG IKKE ØKOLOGISK KATASTROFE
|
Påskøya har fascinert både forskere og folk flest. Øya ligger 3600 km øst for Chile og har hatt en enestående kultur som har etterlatt seg store steinstatuer. Da europeerne oppdaget øya i 1722, var bare sporene tilbake av denne unike kulturen.
|
Påskeøya ble oppdaget av den nederlandske oppdageren Jacob Roggeveen 5. april 1722. Fordi det var påskedag, kalte kan den Påskeøya. De innfødte kalte øya Te Pito o Te Henua, som betyr «verdens navle». Et annet navn, Rapa Nui (Store Rapa-øy), ble brukt av tahitiske innvandrere på 1860-tallet.
Heyerdahl tok feil
Thor Heyerdahl mente at Påskeøya var befolket fra Sør-Amerika, og at den gamle kulturen på øya lignet kulturen på kontinentet. Senere har DNA-analyser i kombinasjon med arkeologi og språkanalyser vist at innbyggerne er polynesere. De stammer sannsynligvis fra Marquesas-øyene.
Polynesiske aner
Karbonanalyser av gravfunn tyder på at det bodde folk på øya på 300-tallet, men enkelte har ment at polyneserne godt kan ha holdt til der i flere tusen år. Øya var opprinnelig helt skogkledd og hadde trolig den største fuglekolonien i hele Polynesia, så det var ikke vanskelig å livberge seg der.
Hva skjedde egentlig?
Det er uklart hva som skjedde før europeerne kom i 1722. Pollenanalyser tyder på at det meste av skogen var forsvunnet ca. 1200. Analyser av møddinghaugene viser at fuglebestanden gikk sterkt tilbake. Men levekårene som ble beskrevet for de 2000-3000 innbyggerne på 1700-tallet, tyder ikke på at det hadde skjedd en økologisk katastrofe etter rovdrift på ressursene gjennom flere århundrer, slik enkelte har hevdet. Heyerdahls og andres teorier om blodig borgerkrig er heller ikke blitt bekreftet.
Nesten utryddet
Det tragiske er at peruanerne utryddet nesten hele den innfødte befolkningen på midten av 1800-tallet ved å sende de fleste til tvangsarbeid i gruvene på fastlandet. I 1877 var det bare 110 innbyggere igjen. Med så få tilbake forsvant minnene om den opprinnelige kulturen og fortellingene om øyas historie.
Et stort mysterium
Da Heyerdahl og andre forskere begynte å interessere seg for den gamle kulturen, ble det mye gjetting. Ingen visste hva de store steinfigurene betydde og hvordan de hadde blitt fraktet rundt. Det var også umulig å forklare merkelige utskjæringer av «fuglemennesker», småskupturer og mystiske skrifttavler (rongo-rongo). Som Heyerdahl sier i «Aku-Aku» (1957): «Jeg klødde meg i hodet og forsøkte å forstå hva som foregikk.»
Gammel kultur tok slutt
Man har nå kommet til at en kultur med dyrking av forfedrene og hogging av store steinstatuer til deres ære forsvant om lag hundre år før europeerne kom. Det gamle samfunnet brøt sammen av en eller annen grunn. Funn av pilespisser tyder på at konfliktene hadde økt i befolkningen, kanskje som et resultat av ressursmangel. Det er mulig at mange medlemmer av de ledende klanene til slutt forlot øya på leting etter nytt land.
Fuglemannkulturen
Da europeerne kom, kunne de konstatere at det hadde utviklet seg en fuglemannkultur. Den gikk ut på at makten på øya ble overtatt resten av året av den som først kunne svømme til en nærliggende holme om våren og hente et nylagt egg. Ingen brydde seg lenger om statuene, og det kunstneriske uttrykket begrenset seg til å skjære ut radmagre «fuglemenn» av tre.
Fastlands-chilenere overtar
De om lag 2000 innbyggerne på Påskeøya i 1980 hadde økt til nær 4000 i 2002, hovedsakelig ved innvandring av europeisk-ættede chilenere fra fastlandet. Polyneserne ville snart komme i mindretall. Før sammenbruddet i kulturen på 1600-tallet regner man med at det bodde hele 10.000-15.000 polynesere på øya.
|
|
|
|
