Start på nytt		NATTA DA ÅLESUND BRANT Natt til 23. januar 2004 var 8000-10.000 ålesundere ute for å markere hundreårsdagen for den store bybrannen. Byvandringen er blitt en tradisjon denne natta hvert år. Man møtes der brannen startet og følger veien som brannen tok, ledet av en historiker. Hele Ålesund ble lagt i ruiner natt til 23.januar 1904. Mer enn 850 hus brant ned, og mer enn 10.000 av de 12.000 som bodde i byen, ble husløse. Det var inntil da den største brannkatastrofen i Norge. Himmelen var rød Kl 2.15 ble det signalisert brann fra signal­kassen på Frelsesarmeens lokale. To brann­skudd ble straks avfyrt. Brannvesenet rykket ut, men himmelen var alt farget rød av flammene. Sørvestlig storm Det blåste sterk storm fra sørvest med orkan i kastene, den verst tenkelige vindretningen, og brannvesen og andre redningsmann­skaper var helt hjelpeløse. Snart stod hele Aspøya i flammer. Gnistregnet drev over Bro­sundet og antente husene også på Nørvøya. Årsaken uoppklart Brannen startet i en margarinfabrikk i Nedre Strandgate. Årsaken er aldri blitt klarlagt, selv om skyldspørmålet ble gjenstand for en rettssak. Vindretningen gjorde at bare noen få hus, først og fremst nede ved havna, ble spart. Aspøy folkeskole Under den nattlige bybrannvandringen stopper man enkelte steder, som i Aspegata, der byhistoriker Harald Grytten i mange år fortalte de frammøtte: «Der nede lå Aspøy folkeskole, som overlevde brannen til tross for at den var av tre. Kirka rett over gata var av mur, men den brant. En historie går ut på at det var melk fra meieriet på hjørnet som berget skolen.» Brant i 16 timer Først etter 16 timer stoppet brannen ved Godtemplarlokalet på Borgundvegen. Bare en person omkom. Etter brannen trengte enkelte seg sammen i de få husene som ikke var brent, men de fleste rømte ut av byen. Dårlige hus Byen som brant, var ikke stort mer enn 50 år gammel. Den bestod av enkelte treetasjers trehus, men det meste var små hus bygd der knausene tok av for været. Gatene var bratte, smale og svingete. På avstand kunne det virke idyllisk, men mange hus var skrøpelige med dårlige sanitære forhold. Fiskeriby Ålesund ble tuftet på fiskeriene fra midten av 1850-tallet, da man gikk over fra åpne båter til dekksfartøy. Etter hvert kom også dampskipene. Denne utviklingen gjorde at Ålesund og hele Sunnmøre ble et pionerområde for norsk havfiske. Mottak og foredling Både elektrisk strøm og motorer gjorde at mottaket og foredlingen av fisken på land ble lettere. Området rundt Ålesundet (Brosundet) lå godt til rette for denne virksomheten. Økende folketall Folketallet økte stadig mot siste del av 1800-tallet. De siste ti årene før brannen økte befolkningen med 40 prosent. Fiskeriene gikk bra, og det var stort behov for folk både til sjøs og på land. Det negative trekket ved byen før brannen var alle skjenkestedene, der det av og til kunne gå hett for seg.