Start på nytt





MANNEN BAK NORSK FILMS GULLALDER

Det står glans av Tancred Ibsens navn i norsk film-historie. Han regisserte den første norske lydfilmen i 1931. Spesielt gjør tre av hans filmer med Alfred Maurstad fra slutten av 1930-årene at denne tiden betegnes som «gullalderen» i norsk filmhistorie.

Tancred Ibsen var født 11. juli 1893 på Aulestad i Gausdal som sønn av Henrik Ibsens sønn Sigurd og Bjørnstjerne Bjørnsons datter Bergliot. Han valgte å utdanne seg som offiser og flyger før han giftet seg med skuespilleren Sofie Parelius Monrad Krohn, kjent som Lillebil.

Alfred Maurstad og Sonja Wigert i «Fant»
I Hollywood
Da han fulgte Lillebil på turné i USA, ble han interessert i film-arbeid og jobbet 1924-1925 i Hollywood som assistent. Vel hjemme igjen regidebuterte han med dokumentarfilmen Norge (1926), som er gått tapt.

Første lydfilm
Tancred Ibsen ble kjent da han sammen med Einar Sissener laget den første norske lydfilmen, «Den store barne-dåpen» (1931) etter Oscar Braatens roman. Trass i et lavt budsjett, kummerlige innspil-lingsforhold og bruk av uprøvd lydteknologi ble filmen en stor suksess.

1930-årene
Etter å ha regissert den norske versjonen av «Vi som går kjøkkenveien» (1933), laget han en del filmer som ikke vakte større oppsikt, bl.a. «Synnøve Solbakken» (1934), innspilt i Sverige.

Gullalderen
Mot slutten av 1930-årene ble Tancred Ibsen hovedfiguren i en kort «gullalder» i norsk film. Den ble innledet med «To levende og en død» (1937) etter Sigurd Christiansens roman. Gode skuespillerprestasjoner og et sofistikert kameraarbeid viste fordelene ved å benytte Norsk Films nye atelier på Jar.

«Fant»
Like etter fulgte Trancred Ibsen opp med «Fant» (1937) etter Gabriel Scotts roman. Det er en av de mest sentrale norske filmene. Filmen gir en usentimental skildring av sigøynerlivet, med fin bruk av opptakssteder langs sørlandskysten.

«Gjest Baardsen»
Den neste filmen, «Gjest Baardsen» (1939), er en frisk og ironisk ballade om en snarrådig, frihetselskende norsk Robin Hood-figur. Det ble en ny suksess.

«Tørres Snørtevold»
«Tørres Snørtevold» (1940) etter Aleksander Kiellands roman handler om en driftig oppkomling som tar revansj over rikfolkene i en norsk kystby. I denne som i de to foregående filmene spilte Alfred Maurstad hovedrollen.

1950-årene
Etter den andre verdenskrig hadde Tancred Ibsen ikke like stor suksess. 1950-årene var lite produktive. Friskheten var borte som særpreget filmene med Alfred Maurstad fra «gullalderen».

Visningsforbud
Mest oppsikt vakte «To mistenkelige personer» (1950), fordi den ble forbudt av Høyesterett. Filmen var bygd over Gunnar Larsens bok om lensmannsmordene i 1920-årene. Gjerningsmannen, som hadde sonet dommen, fikk stanset filmen.

Siste film
«Vildanden» (1963) ble Ibsens siste film. Han døde 4. desember 1978 og ble gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.