Martin Luther (1483-1546) vokste opp i enkle kår, lærte å respektere pliktene og leve et fromt og gudfryktig liv. Etter fire års studier ved universitetet i Erfurt ble han magister i filosofi.
Forskjell på liv og lære
Luther hadde aldri sett Bibelen før han kom til Erfurt. Der leste han den med undring og forbauselse og ble rystet over at Bibelens ord ikke samsvarte med mye som ble ansett som kristne plikter i den katolske kirke.
Avlat ble innført
Luther hadde avlagt munkeløftet hos augustinerne i 1506. Året etter ble han ordinert til prest. Samme året innførte pave Julius 2 avlat for å dekke kostnadene ved byggingen av Peterskirken i Roma.
Bibelstudier
Fire år senere kom Luther til klosteret og universitetet i Wittenberg. Der fikk han bedre muligheter for å studere bibelen på originalspråket, som var gresk. Samme år drog han til fots på pilegrimsreise til Roma og ble vitne til utskeielsene blant kirkens menn.
Relikvier og helgener
Ved å studere Bibelen kom Luther fram til at mange av forestillingene som romerkirken var mest opptatt av, ikke stammet fra Bibelen. Det gjaldt først og fremst skjærsilden, relikvier, helgener, prosesjoner, pilegrimsreiser og bannlysing.
«Følg Herrens ord»
Luther hevdet at Bibelens ord hadde vært forsømt i flere hundre år. Det ville han rette på ved å framheve at fra nå av burde alle holde seg til det som stod i Bibelen og ikke følge skikkene som den katolske kirke hadde innført uten grunnlag i Herrens ord.
Gratis tilgivelse
Luther mente at alle som tror, kan få tilgivelse og frihet. Man skulle ikke bry seg med bøter og avlat som paven hadde innført. Det var ordninger som han mente bare hadde til formål å skaffe kirken store inntekter. Luther påpekte at syndstilgivelse var gratis ifølge Bibelen.
De 95 tesene
31. oktober 1517 slo Luther opp sine berømte 95 teser på døra til slottskirken i Wittenberg. De gikk ut på at syndsforlatelse eller straff for synd ikke ble gitt av paven eller noe annet menneske. Han påstod at kirken skaffet seg penger ved å utnytte folks overtro.
Anklaget som kjetter
Takket være trykkekunsten spredte nyheten om tesene seg raskt over hele Tyskland. I juni 1518 anklaget pave Leo 10 Luther for kjetteri. Det ble forhør, og han ble bedt om å godta kirkens skikker og føye seg etter det som paven hadde bestemt. Men Luther stod på sine påstander.
Stor oppslutning
Selv om romerkirken fra nå av betraktet Luther som en farlig fiende, fikk hans protest mot kirkens bruk av avlat og helgener stor oppslutning. Universitetet i Wittenberg ble et senter for alle som følte seg tiltrukket av Luthers lære og ville studere Bibelen.
Lyst i bann
Luther fikk en frist på 60 dager til å ta avstand fra de kjetterske tankene og dermed unngå at paven lyste ham i bann. Det førte til at han kunngjorde at han forlot romerkirken. Med Wittenbergs borgere som vitne brente han pavens bannbulle og skrifter som forsvarte pavens makt.
Riksdagen i Worms
Ved riksdagen i Worms i 1521 ble Luther gitt en siste sjanse til å trekke tilbake sine kjetterske tanker. Han nektet å gjøre det med denne begrunnelsen: «For det er farlig for en kristen å tale mot sin samvittighet. Her står jeg, jeg kan ikke annet, Gud hjelpe meg. Amen.»
|
