|
|
|
|
POLARFORSKER OG STATSMANN
|
10. oktober 1861 ble Fridtjof Nansen født. Fram til sin død 13. mai 1930 virket han på mange felter: polarhelt, oppdager, idrettsmann, vitenskapsmann, statsmann og humanist. Hans navn omtales fortsatt med respekt og ydmykhet i mange deler av verden.
|
De unge kjenner Nansen best som polarhelten og oppdageren, mannen som gikk på ski over Grønland og førte «Fram» gjennom polarisen.
Humanist
Andre vil huske Nansens også for innsatsen han gjorde i havforskningen, som diplomat under forhandlingene med Sverige om oppløsning av unionen i 1905, og som Folkeforbundets representant for å lindre hungersnøden i Sovjetunionen og hjelpe flykt-ninger i 1920-årene.
På ski over Grønland
Sommeren 1888 kom Nansen og fem følgesvenner til østkysten av Grønland, der de etter mange strabaser klarte å ta seg i land. I august startet de den slitsomme skiferden mot vestkysten, dit de kom i slutten av september. Da var siste båt gått, så de måtte overvintre i Nuuk (Godthåb) til mai året etter.
Fram-ferden
Nansen mente at det var mulig å drive over Nordpolen i et spesialbygd fartøy. Han fikk Collin Archer til å bygge «Fram» og la så ut på polarferden med 13 mann om bord i juni 1893.
På ski mot polen
Etter å ha drevet med isen langs Sibirkysten forlot Nansen og Hjalmar Johansen «Fram» i mars 1895 for å ta seg til Nordpolen på ski. Etter å ha vært lengre nord enn noen andre, måtte de snu for å overvintre. Først i august 1896 var de tilbake i Norge som helter.
Oseanografi
Etter polferden viet Nansen seg til oseanografisk forskning og kartleggingen av havforholdene i Norskehavet. Dette arbeidet ble nyttig for en rekke senere ekspedisjoner og også for fiskerinæringen.
Unionsoppløsningen
I 1905 talte Nansen Norges sak i Europa på et kritisk tidspunkt i forhandlingene med Sverige. Dermed skapte han stor forståelse i utlandet for oppløsningen av unionen. Han var også med i forhandlingeme med danske prins Carl om å bli konge i Norge.
Folkeforbundet
Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjonen til Folkeforbundet. Her tok han straks på seg arbeidet med hjemsending av krigsfanger. Året etter engasjerte han seg for å avhjelpe hungersnøden i Ukraina og Volga-distriktet.
Flyktninger
I august 1921 påtok Nansen seg en annen humanitær oppgave, nemlig å hjelpe ca. 2 millioner russiske flyktninger. Han stod også for utvekslingen av tyrkiske og greske minoriteter i 1922 og arbeidet blant armenske flyktninger. Samme år fikk Nansen Nobels fredspris spesielt for denne humanitære innsatsen.
Nansen-pass
Mange flyktninger manglet identitetspapirer. Derfor ble det innført Nansen-pass som gjorde det mulig for flyktninger å reise til hele 52 land uten å miste retten til å vende tilbake til det opprinnelige tilfluktslandet.
Flyktningerådet
Etter sin død ble Nansen en sterk inspirasjonskilde da Flyktningrådet, eller Europahjelpen som det het den gang, ble dannet i 1946.
|
|
|
|
