Thor Heyerdahls teorier førte ofte til negative reaksjoner hos forskerne. Det gjaldt det meste like fra hans første teori om koloniseringen av Stillehavet til den siste om Odin som konge ved Azovhavet i det sørlig Russland for 2000 år siden.
Skråsikker
Øystein Kock Johansen, tidligere leder av Kon-Tiki-museet, som i 2003 gav ut boka «Thor Heyerdahl – Vitenskapsmannen, eventyreren og mennesket», sier det slik: – Han var vel litt bombastisk og skråsikker. Mange beskyldte ham for å være polemisk.
Stillehavet
Heyerdahls teorier om befolkningen av Stillehavet blir nok ikke satt større pris på i dag enn i 1947. Genetikken har kommet inn som en ny vitenskap. Den synes å vise at Heyerdahl - ihvertfall slik folk oppfatter ham - tok feil. Stillehavet ble ikke befolket fra Sør-Amerika.
Ulike veier
Men hvis vi ser nærmere på teoriene, er det klart at både Heyerdahl og genetikerne mener at befolkningen i Stillehavet kom fra Sørøst-Asia. Heyerdahl kom til at de tok en omvei om British Columbia og ned langs den amerikanske vestkysten, mens genetikerne sier at de dro direkte østover i Stillehavet.
Varmt menneske
Kock Johansen erfarte personlig at Heyerdahl var et varmt og omsorgsfullt menneske – på det menneskelig plan. Men når det gjaldt å nå et mål, viste han ingen forståelse f.eks. hvis medarbeiderne ønsket å ta en tur hjem for å hilse på familien. Han var nok ingen utpreget familiemann.
Kunstner
Sønnen, Thor Heyerdahl jr., har skildret faren som forsker, kunstner og selger. I tillegg var han en stor eventyrer. Kock Johansen mener at Heyerdahls kunstneriske sinn nok var mest utpreget, også i de vitenskapelige arbeidene. Han var utradisjonell og brakte nye innfallsvinkler inn i forskningen.
Skapte interesse
Å få folk i Norge til å interessere seg for om folk i Stillehavet kom fra øst eller vest, er stor kunst i seg selv, ifølge Kock Johansen.
Selger
Heyerdahl kan nok sies å ha vært en «selger» i den forstand at han hadde en utrolig evne til å skape blest om det han gjorde. Men han var aldri interessert i hvor mye han tjente på de mange bøkene han skrev. Penger var bare et middel for å drive videre forskning.
Galapagos
Heyerdahls viktigste vitenskapelige bidrag var ikke Kon-Tiki-ferden, men utgravningene sammen med Arne Skjølsvold på Galapagosøyene i 1953. Der gjorde han funn som viste at folk fra Sør-Amerika klarte å seile ut i Stillehavet. Funnene har fått svært liten oppmerksomhet.
Nysgjerrighet
Den røde tråden gjennom Heyerdahls virke var nysgjerrigheten og at han aldri slo seg til ro med et svar som andre forskere mente var riktig. Det var nok også bakgrunnen for Odin-teorien som han lanserte kort tid før han døde 18. april 2002.
Pirrer fantasien
Kock Johansen sier at han ikke tror på Odin-teorien, men forstår at det for folk flest er spennende lesning. Det pirrer fantasien på samme måte som så mye annet av det som Heyerdahl var opptatt av.
|
