Start på nytt		SKIPET SOM SANK PÅ JOMFRUTUREN Gustav 2 Vasa gav ordre om å bygge to kanondekk på regalskipet «Vasa». Danskene hadde vist at det gikk an. Men byggingen hadde alt startet, og skroget kunne ikke tilpasses. Derfor ble skipet så ustabilt at det sank alt ved jomfruturen 10. august 1628. «Vasa» var et av datidens største og mest praktfulle fartøyer, 47,5 m langt ved vannlinjen (total lengde 69 m inkl. baugspryd), 11,7 m bredt og utstyrt med tre dekk og 64 bronsekanoner. Skroget fullført «Vasa» la ut på sin jomfrutur fra slottet i Stockholm om kvelden 10. august 1628. Skoget var bygd på land like ved, men ble sjøsatt før overbygningen tok til, så det ikke skulle bli for tungt å få av stabelen. Feilen var kjent Etter at skroget var bygd, kom kongen med sin sjebnesvangre ordre. Ingen våget å protestere, selv om både konstruktøren og alle på verftet visste at det ville gå galt. Det var nemlig ikke plass til så mye ballast om bord at det oppveide tyngden av det ekstra kanondekket. Krengingsprøve Før jomfruturen ble det foretatt en krengingsprøve ved at tretti gaster sprang samtidig fra side til side. Det viste at skipet var høyst ustabilt. Likevel befalte kongen at skipet skulle seile til Danzig (Gdańsk) og delta i blokkaden der som ledd i svenskenes krigføring i Polen. Krengingen Man satte seil og skjøt salutt da skipet la ut fra Stockholms havnebasseng. Men der endte også seilasen. Et par kraftige vindkuler fikk skipet til å krenge sterkt mot babord, slik at de laveste kanonportene tok inn vann. Skipet hadde for lite ballast om bord, men likevel nok til at det lå for dypt i vannet. Forliset Regalskipet «Vasa» sank umiddelbart på 32 meters dyp ved innseiling til Stockholms havn, ikke dypere enn at man kunne se at det glitret i forgyllingen. Av besetningen på 200 mann omkom om lag 50. Ingen skyldig Ved rettssaken etterpå forsøkte man å finne den skyldige. Men fordi kongen hadde tatt de viktigste beslutningene, ble resultatet at ingen ble straffet for feilkonstruksjonen og forliset. Bergingsforsøk Man forsøkte straks å heve «Vasa». Visstnok fikk man skipet på rett kjøl, men tyngden gjorde det umulig å få det til overflaten. Det var bygd av tung eik, og bare bronsekanonene veide 80 tonn. Likevel fikk man opp de fleste kanonene ved hjelp av en nyoppfunnet dykkerklokke noen år senere. Deretter ble vraket glemt i 300 år. Heving i 1961 Først i 1956 ble vraket lokalisert på nytt. Takket være brakk-vannet i Stockholms havnebasseng var skroget ikke oppspist av skipsmark. Derfor var det mulig å ta opp hele vraket i ett stykke, et langvarig arbeid som ble fullført i 1961.