I 1966 dukket det opp en iøyefallende annonse for «den første norske erotiske roman». Den var prydet av et bilde av en barmfager kvinne som kaster hodet tilbake. Boka, utgitt av Scala Forlag, kostet kr 29,50 (elegant innbundet) og var skrevet av en «kjent norsk forfatter», som snart ble avslørt var Jens Bjørneboe.
Merkelig rettssak
Boka ble gjenstand for en av de merkeligste rettssakene i norsk historie. I to rettsinstanser ble forfatter og forlag dømt for utukt og seksualnihilisme. Boka ble berømt, ikke på grunn av det litterære innholdet eller tanker om kvinnefrigjøringen, men fordi den ble beslaglagt.
«Ingen litterære verdier»
Om «Uten en tråd» sa riksadvokat Andreas Aulie til NRK: «Jeg vil karakterisere den som en klart kommersiell, pornografisk bok med ingen litterære verdier etter min mening. Jeg har også vanskelig for å se at den har litterære pretensjoner.»
Satire og parodi
Da Bjørneboe ble spurt om han hadde skrevet en ren grisebok, svarte han: «Det er inntrykket man får når man bare leser utdrag. Det har åpenbart skjedd hos politiet, får jeg tro. Boka er først og fremst en satire - en parodi. Den er jo en harselas over denne bølgen av altfor oppdreven interesse for [sex]. Jeg tror at det er en interesse som stimuleres av forbudsparagrafene.»
Økonomiske problemer
Bjørnebok skrev «Uten en tråd» mens han forberedte «Drømmen og hjulet». Motivet var å tjene penger. Med kone og tre barn hadde han dårlig råd. Det innrømmer han i etterordet «I stedet for en forsvarstale» som boka ble utstyrt med senere. Han nevner også gleden ved å drive satire og harselas og kjempe mot mannssamfunnets kvinnesyn.
For å bryte barrièrer?
I tillegg viser Bjørneboe til at «Uten en tråd» var nødvendig som forberedelse for den kritikerroste «Frihetens øyeblikk». Det er ikke alle like sikre på, fordi det er to svært forskjellige romaner, også når det gjelder inneholdet. Argumentet om å bryte barrièrer og vekke kraftig debatt er heller ikke særlig overbevisende.
Familien ikke informert
Jens Bjørneboe hadde giftet seg med Tone i 1963, men hun visste ikke at han var forfatteren før han fortalte det rett før avsløringen i Dagbladet. Da han skrev romanen, hadde han isolert seg i Enebakk, mens resten av familien bodde i Oslo. Først under rettssalen ble Tone klar over innholdet da han leste opp romanen selv mens publikum ble sendt på gangen.
Dømt og bøtlagt
Rettssaken foregikk de to første ukene av juni 1967. I byrettsdommen het det at boka var utuktig, og at den hadde lav litterær verdi og et seksualnihilistisk budskap. Bjørneboe og forleggeren fikk symbolske bøter på kr 100. Etter anke til Høyesterett ble bøtene forhøyd til henholdsvis kr 1000 og kr 10.000.
Retten som moralens vokter
Utuktsparagrafen tillot retten å ta stilling til den litterære verdien av en bok. Paragrafen ble brukt mot skriftene til Hans Jæger og Christian Krogh i 1880-årene. På 1950-tallet ble Henry Millers «Sexus» kjent utuktig. Paragrafen ble også brukt mot Agnar Mykle, som til slutt ble frikjent i Høyesterett. Etter «Uten en tråd» ble det en sovende paragraf.
|
