|
|
|
|
HELL OBSERVERTE DEN I VARDØ 1769
|
Venuspassasjer er sjeldne og viktige både som historiske og astronomiske fenomener. Astronomene reiste så å si til verdens ende i 1769 for å få sett den. Maximiliam Hell fra Wien kom til Vardø for å observere passasjen, som fant sted i midnattsol 3. juni.
|
Venuspassasjer kunne ikke observeres før det første teleskopet ble laget rundt 1610. Før 6. juni 2004 var dette sjeldne himmelfenomenet sett bare i 1639, 1761, 1769, 1874 og 1882. Passasjen i 1639 ble observert i smug av to engelske astronomer, mens det ved de senere passasjene ble samarbeidet internasjonalt om observasjonene.
 | Maximilian Hell i sameklær.
Stikk laget etter tegning i Vardø 1771.
| |
Kongelig invitasjon
Etter invitasjon fra Danmark-Norges Christian 7 reiste den østerrikske jesuittpateren Maximilian Hell (1720-1792) til Vardø for å observere venuspassasjen i 1769. Det var et av de første internasjonale forskningsprosjektene som Norge tok del i. Kongen dekket utgiftene.
Hell sa ja
Engelske astronomer hadde pekt ut Vardø som et velegnet sted for observasjon i Europa, fordi passasjen skjedde om natta og måtte observeres fra et sted med midnattsol. Hell hadde alt sagt nei til to andre forespørsler, men reiste til Vardø, kanskje fordi stedet virket eksotisk, og fordi jesuitter vanligvis ikke hadde adgang til protestantiske land.
Observatorium i Vardø
Hell begynte reisen 28. april 1768 med assistent, tjener og hund. Reisen ble strabasiøs på dårlige veier og i opprørt sjø. Først 11. oktober kom han og følget velberget til Vardø. Der fikk han bygd Norges første astronomiske observatorium, som stod i nesten hundre år.
Nordlys og samisk
Hell forsket både på nordlyset og magnetismen. Hans assistent, den ungarskfødte Sajnovics, laget en avhandling der samisk for første gang ble beskrevet som del av det som nå kalles den finsk-ugriske språkgruppen. Det vakte stor oppsikt.
Bedre postgang
Et gode for alle i Nord-Norge var at Christian 7 sørget for at det ble organisert regelmessig postgang til Finnmark i forbindelse med Hells opphold der. Senere ble ordningen opprettholdt som et fast tilbud.
Perfekte forhold
Da venuspassasjen inntraff 3. juni 1769, var det tett tåke om dagen, men om kvelden klarnet det opp, slik at det ble perfekte forhold for observasjon i midnattsol.
Tangeringspunktene
Med stor nøyaktighet noterte Hell de ytre og indre tangeringene da Venus gled inn over solskiva kl 21.15 på kvelden. Deretter la ei mørk sky seg for sola inntil få minutter før venuspassasjen tok slutt. Dermed fikk Hell også med seg den siste fasen.
Treg publisering
Resten av oppholdet i Vardø og tilbaketuren til København ble et eneste triumftog. Men før Hell offentliggjorde observasjonene, ville han presentere dem for Christian 7. Det tok så lang tid at det internasjonale astronomimiljøet ble både fornærmet og forarget.
Beskyldning om juks
Da Hell endelig publisiert tallene, skilte de seg så mye fra de andre astronomenes tall at han ble beskyldt for juks. Langt senere viste det seg at han gjort usedvanlig gode observasjoner i den klare lufta i Vardø. Utstyret hans var pålitelig, og bestemmelsen av lengde- og breddegradene var også presise.
Ufullført verk
Hell planla å skrive et stort verk om ekspedisjonen til Nord-Norge, men bare bruddstykker ble utgitt. Det kan skyldes at jesuittordenen nå var så sterkt kritisert for omfattende misjonering at den ble oppløst av paven i 1773. Ordenen ble opprettet på nytt i 1814. Helt til 1956 inneholdt den norske grunnloven en paragraf om at jesuitter ikke hadde adgang til riket.
|
|
|
|
