Adolf Hitler var et resultat av den økonomiske og politiske krisen i Tyskland etter første verdenskrig. En hel generasjon menn i sin beste alder var døde. Tyskland mistet verdifulle landbruks- og industriområder og måtte i tillegg betale en stor skadeerstatning til seierherrene.
Hatefulle ekstremister
Selv om den nye Weimarforfatningen var et godt utgangspunkt for demokratiet, førte nederlaget til at Tyskland ble dominert av ekstreme og hatefulle politiske grupperinger fra ytterste venstre til ytterste høyre. Hatet rettet seg mot sosialdemokratene og det katolske sentrumspartiet, som hadde godtatt fredsbetingelsene.
Kuppforsøk
I disse urolige tidene, preget av superinflasjonen i 1923, da et brød kunne koste opptil 5 milliarder mark, så Hitlers lille fascistiske og antisemittiske gruppe sitt snitt til å forsøke et kupp i Bayern.
Fengselsopphold
Det såkalte ølhallkuppet i München 9. november 1923 endte med at Hitler ble arrestert. Han ble dømt til fem års festningsarrest, men ble benådet alt i desember 1924.
«Mein Kampf»
I fengselet rakk Hitler å skrive «Mein Kampf», der kan la fram sine forskrudde idéer om «ariernes» overlegenhet, jødene som de fremste fiendene og nødvendigheten av et tysk «tusenårsrike» og utvidelse av landets grenser («Lebensraum») ved å undertrykke andre nasjoner, alltid under ledelse av «føreren», som selvfølgelig ikke kunne være andre enn Hitler selv.
Vold og propaganda
Samtidig oppgav Hitler tanken om revolusjon og kupp og brukte fra nå av en kombinasjon av vold og propaganda for å vinne økt tilslutning. I 1930 ble nazistene landets nest største parti.
Rikskansler og diktator
Ved en allianse mellom nazistene og de tysk-nasjonale ble Hitler utnevnt til rikskansler 30. januar 1933. Det førte til at Hitler i løpet av våren kunne innføre diktaturet og la nazistene dominere både staten og rettsvesenet.
Jødeforfølgelser
Samtidig begynte forfølgelsen av ikke-nazistene, spesielt jødene, og de første konsentrasjonsleirene ble opprettet. Flere av leirene ble senere utryddelsesleire med gasskamre.
Opprustning og okkupasjon
Etter en kort og intens periode med opprustning begynte Hitler å utvide Tysklands grenser, først ved å okkupere Rhinland i 1936, deretter Østerrike i 1938 og Tsjekkoslovakia i 1939. En ikke-angrepspakt med Sovjetunionen gjorde at Hitler også kunne legge under seg Polen 1. september 1939.
Andre verdenskrig
Først nå erklærte vestmaktene Tyskland krig, men det hindret ikke at
Hitler med sin overfallstaktikk og godt organiserte militærmaskin lyktes med å okkupere Danmark, Norge, Nederland, Belgia og Frankrike i 1940.
Feilvurderingen
I 1941 gjorde Hitler den katastrofale feilvurderingen å erklære Sovjetunionen krig og forsøke å vinne krigen i øst og i vest samtidig. Han forsøkte seg til og med i sør med et mislykket felttog i Nord-Afrika.
Nederlaget
Som i første verdenskrig førte tofrontskrigen til nederlag for Tyskland. Og som i første verdenskrig var det med amerikanernes hjelp at vestmaktene seiret. 8. mai 1945 var krigen endelig slutt. Da hadde Hitler alt vært død en uke.
Kapitulasjonen
Dönitz, som Hitler hadde utnevnt som sin etterfølger, hadde ingen interesse av å kjempe videre. Men for å trekke troppene lengst mulig bort fra de nådeløse russerne, forsinket Dönitz kapitulasjonen med vilje til 7. mai kl 2.41 om morgenen. Dagen etter var alle de okkuperte landene frigjort.
|
