Inger Hagerup, med pikenavnet Halsør, kom til Oslo 20 år gammel. Hun var full av nysgjerrighet og trass og begynte på Treiders Handelsskole. Hun ønsket å glemme vestlandspietismen fra oppveksten og de grå hverdagene med den enslige moren som arbeidet mer av plikt enn av glede.
Psykoanalyse og marxisme
«Når jeg kom til Norges hovedstad, skulle jeg sette meg grundig inn i psykoanalyse, så vel som marxisme. Dessuten skulle jeg fortest mulig skaffe meg en elsker.» Det skrev hun selv i «Ut å søke tjeneste».
Ekteskap og kommunisme
Slik gikk det også. Hun giftet seg med lektor Anders Hagerup. De holdt sammen i 48 år og fikk sønnene Helge og Klaus, som også ble forfattere, men ikke lyrikere. Når det gjaldt politikk, søkte hun til kretsen rundt «Mot dag» og var overbevist kommunist hele livet.
«Aust-Vågøy»
Inger Hagerup gav ut den første diktsamlingen, «Jeg gikk meg vill i skogene», i 1939. Større oppmerksomhet vakte diktet «Aust-Vågøy», skrevet som reaksjon på tyskernes represalier etter et alliert raid i Lofoten 4. mars 1941.
De brente våre gårder
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre det
om og om igjen. | La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag. |
Krigslyriker
Med «Aust-Vågøy» ble Inger Hagerup den store krigslyrikeren ved siden av Arnulf Øverland. Diktet sirkulerte i den illegale pressen og ble opplest i radiosendingene fra London under krigen uten at de fleste egentlig visste hvem som hadde skrevet det. Mange trodde det var Øverland.
«Videre»
Inger Hagerups litterære gjennombrudd kom med diktsamlingen «Videre». Den kom ut i Sverige i 1944 mens hun og familien var flyktninger der, og i Norge etter frigjøringen i 1945. Samlingen inneholdt både «Aust-Vågøy» og andre krigsdikt.
Gjennombruddene
Sønnen Klaus har sagt at Inger hadde to store gjennombrudd i tillegg til «Aust-Vågøy». Det andre kom med barnediktsamlingen «Så rart» i 1950. Det tredje gjennombruddet var samarbeidet med Finn Kalvik, som satte melodi til flere av diktene hennes på 1970- og 1980-tallet og gjorde dem kjent for en ny generasjon.
Barnediktene
Diktene i de fire samlingene med barnevers, «Så rart» (1950), «Lille Persille» (1961), «Den sommeren» (1971) og «Hulter til bulter» (1978), er rare, finurlige og morsomme, men slett ikke barnslige. Inger Hagerup fjernet seg langt fra den moralske barneboktradisjonen til Margrethe Munthe.
Kjærlighetsdikt
Klaus Hagerup har ment at enkelte av de erotiske kjærlighetsdiktene hennes er de aller beste. Disse diktene skrev hun gjerne i en lett og ironisk tone som var ulik den inderlige kjærlighetspoesien fra tidligere generasjoner. Derfor blir hun sammen med Haldis Moren Vesaas betraktet som en pionér innenfor moderne kvinnelyrikk.
|
