Start på nytt





VEKKELSEN SOM VAKTE MOTSTAND

29. mars 1824 døde Hans Nielsen Hauge etter å ha drevet omfattende virksomhet som lekpredikant og blitt fengslet en rekke ganger for å ha overtrådt den såkalte konventikkelplakaten, som ble innført i 1741 for å hindre at andre enn prestene preket for folket.

Hans Nielsen Hauge (1771–1824), født i Rolvsøy, er den best kjente norske lekpredikanten. Foreldrene hans var gudfryktige og opplyste bønder. Alt som barn ble han opptatt med religiøse tanker etter å ha lest oppbyggelige skrifter av forfattere som Martin Luther, Johann Arndt og Erik Pontoppidan d.y.

Religiøst gjennombrudd
5. april 1796, mens Hans Nielsen Hauge arbeidet ute på åkeren og sang en salme, opplevde han sitt religiøse gjennombrudd. Med hans egne ord ble han kalt til å «bekjenne Herrens navn for menneskene og formane dem til å omvende seg». Dermed begynte hans virke som predikant.

Forkynner og skribent
Forkynnelsen startet i hjemmet og i nærmiljøet, men alt somme­ren 1796 drog han til Oslo med manuskriptet til to bøker han hadde skrevet, «Evangeliske Levneds-Regler» og «Betragtning over Verdens Daarlighed». De ble trykt og utkom samme høst.

Omreisende predikant
I årene 1797–1804 reiste Hauge rundt i hele Norge. Han samtalte med mennesker om gudfryktighet og andre religiøse emner overalt han kom, talte for forsamlinger og solgte skriftene sine. Samtidig forfattet han nye skrifter som fikk stor utbredelse. Han ble arrestert ti ganger for ulovlig forkynning, men ble oftest satt fri etter få dager eller måneder.

Prestene klaget
Regjeringen i København fikk en rekke klager på Hauges «fana­tiske» forkynnelse. Ifølge biskop Peder Hansen i Kristiansand førte Hauges omreisende virksomhet som predikant til mistillit til statens autoriteter og «Lærestanden» (prestene).

Innrapportert
I 1804 bad myndighetene landets embetsmenn om å sende inn rapporter om Hauges virksomhet. I de fleste rapportene ble han beskrevet som en svermer og folkeforfører som utbredte overtro, fanatisme og falsk kristendom blant vanlige folk og utnyttet religionen til å skaffe seg penger.

Fengslet i ni år
Hauge ble arrestert i Eiker ved Drammen ført til Oslo for å stilles for en kongelig undersøkelseskommisjon. Kommisjonen arbeidet i hele ni år, og i mellomtiden satt Hauge fengslet, de to første årene under så dårlige forhold at det svekket helsa hans.

To års festningsarbeid
I 1811 ble Hauge løslatt. Dommen som kom i 1813, lød på to års festningsarbeid. Hauge anket dommen. Det endte med at han måtte betale 1000 riksdaler i bot for å ha overtrådt konventikkel­plakaten og fornærmet prestene. Derimot ble han frifunnet for å ha stiftet en sekt og utnyttet tilhengerne økonomisk.

Bosette seg i Oslo
Etter dommen sluttet Hauge å reise rundt som predikant. Han giftet seg og bosatte seg like utenfor Oslo, først på gården Bakke, som tilhengerne skaffet ham, senere på Bredtvet. Han holdt forbindelsen med venneflokken som ble kalt haugianerne og fortsatte å utgi skrifter.

Sykdom og død
Mot slutten av mars 1824 var Hauge blitt så dårlig at han nesten ikke kunne snakke. 29. mars 1824 døde han, fem dager før han ville ha fylt 53 år. Det skulle gå enda 18 år før konventikkel­plakaten endelig ble opphevet i 1842.

Museum i Rolvsøy
Hans Nielsen Hauges Minde er et biografisk museum i Hauges barndomhjem, gården Østre Hauge i gamle Rolvsøy kommune, nå innlemmet i Fredrikstad. Museet eies og drives av Normisjon (før 2001 Det norske lutherske indremisjonsselskap).