|
|
|
|
EDWARD TELLER ANGRET ALDRI
|
1. mars 1954 prøvesprengte USA en hydrogenbombe på Bikini-atollen i Marshalløyene i Stillehavet, 600 ganger kraftigere enn atombomben over Hiroshima i 1945. Bomben førte til mye lidelse og død, men bom-bens far, Edward Teller, angret aldri at det skjedde.
|
Edward Teller (1908-2003) blir oppfattet som en noe sær fysiker. Han var ungarsk jøde utdannet i Tyskland. Som så mange andre europeiske vitenskapsmenn flyktet han unna nazistene og kom til USA like før andre verdenskrig.
Los Alamos
I USA arbeidet Teller som fysiker ved forskningssenteret i Los Alamos, der J. Robert Oppenheimer var leder for atomforsknings-programmet.
Motsetningsforhold
Teller fant seg aldri helt til rette i Los Alamos og fikk heller ingen lederposisjon der. Hans kjæreste prosjekt var hydrogenbomben, mens Oppenheimer stod bak atombomben. Etter hvert utviklet det seg et motsetningsforhold mellom de to.
McCarthyismen
Etter at Sovjetunionen hadde prøvesprengt sin første atombombe høsten 1949 og kommunistene seiret i borgerkrigen i Kina, bredte kommunistfrykten seg i USA. McCarthyismen satt inn med forfølgelse av alle radikale samfunnstopper. Forfølgelsen bygde på forestillingen om at de indre forhold i USA hadde sviktet.
Vitnet mot Oppenheimer
Under McCarthy-perioden ble Oppenheimer anklaget for å ha kommunistiske sympatier. Teller vitnet mot Oppenheimer og mente at han var en sikkerhetsrisiko. Dermed ble Oppenheimer fratatt sjefsansvaret i Los Alamos. Han fikk oppreisning ti år senere.
Utstøtt
Vitnemålet mot Oppenheimer førte til at Teller ble utstøtt fra fysikermiljøet, måtte slutte ved Los Alamos og begynte å under-vise ved Berkeley-universitetet. Teller nøt fortsatt stor respekt ellers i det amerikanske samfunnet, men ikke blant sine egne kolleger.
Mot prøvestans
Senere ble Teller lobbyist og argumenterte kraftig for laservåpen og stjernkrigsforsvar. Samtidig argumenterte han sterkt mot prøvestansavtalen, fordi han fryktet at russerne ville eksperi-mentere videre med atomvåpen uten at noen visste om det.
Stjernekrig
Tellers visjoner fikk gjennomslag hos Ronald Reagan. I fullt alvor lanserte Reagan planene om stjernekrigsforsvar, som bl.a. innebar at lasere skulle plasseres i verdensrommet for å skyte ned fiendtlige atomraketter.
Slutt på våpenkappløpet
Stjernekrigsplanene var en fiks idé. Det beste man kan si om dem, er at de tvang Sovjetunionen til å satse over evne på forsvaret. Det bidro sterkt til den økonomiske krisen og sammenbruddet i Sovjetunionen og dermed til slutten på våpenkappløpet og den kalde krigen.
Tro på teknologien
Finn Lid, tidligere leder for Forsvarets Forskningsinstitutt, har karakterisert Teller slik: - Han var overbevist om at vanskelige sikkerhetspolitiske problemer kunne løses ved en enorm teknologisk innsats. Han undervurderte fullstendig konsekven-sene av denne tankegangen, f.eks. hvilke ødeleggelser et stjernekrigsforsvar kunne føre til.
Ensporet teknokrat
Teller var klar over at han var omstridt og til dels hatet. Han var en konsekvent og uforsonlig antikommunist. Samtidig var han også en ensporet teknokrat som så det som et svik mot den vestlige sivilisasjonen hvis man ikke benyttet alle muligheter for å ta kontroll over naturen.
Forsvar med alle midler
Teller levde så lenge at han opplevde USAs engasjement i Afghanistan og okkupasjonen av Irak. Han tok begge deler som bekreftelse på at hans tanker om at det sterkest mulige militære forsvar, uansett midlene, var den riktige strategien for USA.
|
|
|
|
