Start på nytt		FØRST I VERDENSROMMET De bemannede romferdene ble innledet med Jurij Gagarin i Vostok 1 12. april 1961. Ferden bestod av ett omløp rundt jorda med varighet 108 minutter. For denne ferden ble Gagarin noe så sjeldent som en folkekjær sovjetisk helt og tiljublet i mange land. Sovjetunionen sjokkerte verden ved å sende opp den første satellitten 4. oktober 1957. Den sirklet rundt jorda og sendte ut morsesignaler i 21 dager, men holdt seg oppe i tre måneder før den brant opp i atmosfæren. Hunden Laika Det andre store sjokket kom en måned etter Sputnik 1. 3. november 1957 skjøt Sovjetunionen opp Sputnik 2 med hunden Laika om bord. Den omkom eller ble avlivet etter sju dager, men viste at det var mulig for levende vesener å oppholde seg i verdensrommet. Forberedelsen Utviklingen gikk raskt. Alt Sputnik 4 i mai 1960 var en forløper for Vostok-fartøyene som skulle skytes opp med mennesker om bord. Stor risiko Flere av Sputnik-ferdene var mislykket, så det var forbundet med stor risiko å bli skutt opp som det første mennesket i rommet. Heldigvis lyktes både Vostok 1 og de fem neste Vostok-ferdene, alle med en sovjetisk kosmonaut om bord. Stor helt Etter ferden med Vostok 1 ble Gagarin Sovjetunionens store helt. Nesten alle byer fikk sin Gagarin-gate, Gagarin-statue eller en Gagarin-plass. Den smilende Gagarin besøkte Norge i 1964. Flystyrt Gagarin ble bare 34 år gammel. Under en testflyging på Tsjkalovskij-basen utenfor Moskva 27. mars 1968 begynte MiG-15-flyet å spinne og styrtet deretter i bakken. Både Gagarin og co-piloten ble drept. Dysset ned Ulykken ble dysset ned, visstnok fordi president Bresjnev fryktet at meldingen om heltens død skulle «forurolige nasjonen». Derfor ble årsaken til ulykken ikke offentliggjort. Det førte til rykter om at Gagarin var blitt likvidert av KGB. Sikkerhetsfeil I 2004 ble granskningsrapporten offentliggjort. Den gir mann­skapet på basen skylden for ulykken. Bl.a. hadde Gagarin ikke fått riktig værrapport. Fordi skylaget var mye lavere enn rappor­tert, kom Gagarin for lavt da han forsøkte å ta flyet ut av spinn. Vostok 3-6 Vostok var bare beregnet for ferder opptil 10 døgn i rommet, men i praksis varte ingen av ferdene mer enn 3-4 døgn. Alle ferdene ble utført som enmannsferder i kretsløp rundt jorda. I romfartøyet satt kosmonautene fastspent i sine romdrakter. Innstilt Selv om Vostok og de to etterfølgende Voskhod-ferdene med to eller tre kosmonauter om bord var vellykket, innstilte russerne ferdene i 1965. Grunnen var at amerikanerne hadde lansert sitt Apollo-program, som skulle bringe det første mennesket til månen. I stedet satset russerne på den første romstasjonen.