Start på nytt

1: Skuespiller og offiser
2: Austvågøy 4. mars 1941
3: Måløy 27. desember 1941





AUSTVÅGØY 4. MARS 1941

Martin Linge kom til Storbritannia alt i mai 1940 for å få behandling for en skade i foten etter kampene i Åndalsnes. Han ble snart interessert i de britiske militærplanene om sabotasjeaksjoner i Norge og deltok første gang i angrepet på Austvågøy i 1941.

Martin Linge kunne høsten 1940 endelig starte arbeidet han ivret mest for. Han ble forfremmet til kaptein og fikk fullmakt av britene til å verve nordmenn til en spesialavdeling kalt «Norwe­gian Independent Company No.1» eller Kompani Linge. Det ble satt store krav til fysikk og psykisk styrke.

Mål langs norskekysten
Jakten på passende operasjonsmål startet. Britene krevde at spesialavdelingen så raskt som mulig måtte vise hva den kunne. Den lange norskekysten pekte seg ut. Det var umulig for tyskerne å overvåke hele kysten effektivt, og aksjoner mot små steder var egnet til å sette en støkk i okkupantene.

«Operation Claymore»
Det var strategien til den britiske militærledelsen da «Operation Claymore» ble planlagt mot i Austvågøy i Lofoten 1941. Hensik­ten med et raskt commando-angrep var å ødelegge sildeolje- og tranfabrikker i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes samt å senke tyske og norske skip.

Minimal trening
Britene gav Martin Linge i oppdrag å plukke ut 52 nordmenn som skulle delta i «Operation Claymore». Fordi Kompani Linge var fortsatt under oppbygging, var han nødt til å rekruttere sjømenn og hvalfangere med minimal militær trening.

4. mars 1941
Tidlig om morgenen 4. mars 1941 gikk 552 britiske kommando­soldater sammen med 52 mann fra Kompani Linge i land fire steder på Austvågøy. Linge var blant de første i land i Svolvær og sørget for å plante et norsk flagg i snøen på torget.

Rask aksjon
I løpet av ti minutter hadde styrken tatt telegrafstasjonen, postkontoret og politistasjonen. Utvalgte industrianlegg og ni skip ble satt ut av spill. Kl 13 var aksjonen avsluttet uten at det hadde kommet til skuddveksling. 314 sivile valgte på stedet å bli med tilbake til Storbritannia. I tillegg ble det tatt 213 tyske fanger.

Tyske kodenøkler
Under aksjonen oppdaget Kompani Linge at en tysk offiser kastet fra seg en veske. Den ble fisket opp og viste seg å inneholde tyske kodenøkler. Det hjalp britene med å knekke den hemme­lige Enigma-koden som tyskerne brukte for å sende meldinger til troppene.

Ingen norsk ros
Selv om raidet var vellykket, fikk Kompani Linge ingen ros av de norske myndighetene i London for innsatsen i «Operation Clay­more». Den offisielle norske holdningen var fortsatt at sabotasje­aksjoner måtte unngås for å spare sivilbefolkningen for tyske straffeaksjoner.

Tysk reaksjon
Dagen etter raidet fløy tyskernes eneveldige mann i Norge, Reichskommisar Josef Terboven, til Austvågøy og gav orde om å brenne ned husene til alle som hadde flyktet. Om lag 100 personer ble arrestert for å ha hjulpet til under aksjonen, og befolkningen fikk en bot på 100.000 kroner. Tyskerne mente det var en passende reaksjon for å hindre at folk andre steder langs kysten hjalp allierte styrker som gikk i land.