Start på nytt		FILOSOFEN MED DEN IDEELLE STAT Den greske filosofen Platon (427-343 f.Kr.) skal ha vært en beskjeden mann. Men hans verk «Staten» har vakt stor diskusjon gjennom tidene, ikke minst fordi Platon utfordrer demokratiet ved å lansere en styreform med nokså mange totalitære kjennetegn. Platon tenkte seg en stat preget av harmoni, altså en stat som var fullstendig uten friksjoner. Han søkte etter den perfekte, evige og uforanderlige staten. Hypotetisk stat Platon brukte en hypotetisk metode. Han spurte seg hvis forholdene var slik og slik, hva må da gjøres. Mer konkret var utgangspunktet at hvis vi ønsker oss staten som enhet, hvilke betingelser må da oppfylles. Bare én stemme Et av de mest karakteristiske trekkene ved Platons stat er at han utelukker all individualitet. Han forestilte seg at alle i staten skulle snakke med én stemme, dvs. at det ikke skulle være meningsforskjeller. Finne sin plass Dessuten mente han at alle var nødt til å finne sin plass i samfunnet slik det best tjente staten. Staten kunne bare fungere perfekt hvis folk befant seg på riktig sted. Mangfold var tillatt bare i den grad det samsvarte med statens mål. Utilstrekkelighet Platon begrunner innordningen under staten med menneskets utilstrekkelighet som enkeltindivid. Bare ved å finne sin plass i staten, kunne mennesket oppnå de gunstigste forholdene for seg selv og sine omgivelser. Kvinner og menn Det merkelige er at Platon ikke gjør forskjell på kvinner og menn. Alle skulle delta slik det var best for staten. Det var en nokså radikal tanke på hans tid. Filosofer som konger Platon mente at filosofene måtte bli konger og kongene filosofer. Han var opptatt av hvem som skulle styre og dermed bestemme hvor de enkelte individene passet best inn. Han var overbevist om at filosofene var de eneste som kunne forstå helheten. De måtte ha den absolutte myndighet og den absolutte autoritet. Ingen plass for svake Når vi i dag leser Platons tanker, er det med fascinasjon, men også med avsky. Hans stat var en stat for elitene og tok ingen hensyn til de svakeste som ikke kunne bidra til fellesskapet. F.eks. er han ikke fjern for tanken om å sette ut barn i skogen. Felles oppdragelse Oppdragelsen skulle skje ved at barna ble tatt fra mødrene. Barna skulle kalle alle kvinner i passende alder for mor og alle menn for far. Ferdigheter som tjente staten, f.eks. aritmetikk, skulle dyrkes fram. Hvis man viste gode evner, kunne det føre til en høyere plass i samfunnet. Rettferdighet Platon var ikke opptatt av rettferdighet for den enkelte, slik vi er vant til i vårt moderne samfunn. Rettferdighet ble bare oppnådd hvis det førte til harmoni i staten. Tre samfunnsgrupper Platons stat hadde tre viktige samfunnsgrupper: Produsentene (bøndene), vokterne og kongene (filosofene). Vokterne var statens politi og soldater og forutsatte spesielle egenskaper som f.eks. mot. Strenghet og ensretting Enkelte har ment at produsentene hadde det best i Platons stat. Selv om produsentene hadde den laveste rangen, var det her man fant størst mangfold og størst mulighet for å utfolde seg som individ. Resten av staten var preget av strenghet og ensretting. Kreativitet og spontanitet ble bare godtatt innenfor bestemte grenser som var satt for å bevare harmonien.