Start på nytt		KJÆRLIGHETENS TRANGE KÅR I romanen «Amtmandens Døttre» skildrer Camilla Collett de snevre rammene datidens kvinner av embetsmannsstanden levde innenfor. Ved at de bøyer seg for disse snevre rammene, setter de sin kjærlighet og lykke på spill. Det er hennes påstand. Camilla Collett gir uttrykk for synspunkter i «Amtmandens Døttre» som hadde tatt gradvis form i dagbøkene og brevene hennes. Hun fant det problematisk at unge menn i hennes samtid hadde et innholdsrikt liv, mens det skjedde svært lite meningsfylt i de unge kvinnenes liv. Kvinner som kjærlighetsvesen Den gang ble menn av hennes stand definert som rasjonelle vesener som fikk utdannelse, mens kvinnene ble oppfattet som følelsesmennesker og kjærlighetsvesener. Camilla Collett mente at hvis kvinnen og hennes kjærlighet ikke ble respektert, gikk både hun og kjærligheten tapt. På den annen side gjorde respekt både kvinner og menn til bedre mennesker. Samfunnet strenge normer Bakgrunnen for «Amtmandens Døttre» er de dårlige vilkårene ekte kjærlighet hadde i de høyere klasser midt på 1850-tallet. Det kom spesielt av at kvinnene måtte følge strenge normer for sømmelighet og slett ikke vise tegn på kjærlighet før mannen hadde gitt et forpliktende ekteskapsløfte. Ugifte kvinners dilemma I «Amtmandens Døttre» møter vi amtmanninne Ramm, som har oppdratt sine fire døtre i samsvar med tidens skikk. Den yngste datteren, Sofie, har med skrekk hørt at man nesten aldri får gifte seg med den man elsker, men også at «den ugifte stand er den allersørgeligste». Misforstått kjærlighetserklæring Sofie elsker huslæreren Georg Cold, men hun bryter normene ved å tilstå det for ham. Deretter får Sofie høre at hun er eksentrisk, poetisk, forskrudd og emansipert. Andre nedlatende betegnelser er «en åndelig amasone, en hyperboreisk George Sand, der ånder et glødende hat mot det hele mannkjønn og dets nedrig­het og despoti». Sofie avviser kjærligheten Sofie bryter kontakten med Cold. Han reiser tilbake til Christiania uten å forstå hva som har skjedd. Hun svarer heller ikke på brevene hans. Under et besøk hos søsteren Louise, som er ulykkelig gift, blir Sofie rystet når hun oppdager hvordan et mislykket ekteskap kan prege en kvinne. Valget av fornuftsekteskap Sofie bestemmer seg for å godta frieriet til den middelaldrende prosten Rein, en sympatisk enkemann med flere barn. Cold får vite om det og oppsøker Sofie bryllupsdagen. «Men du elsker meg jo,» sier han til henne. Likevel fastholder Sofie at Rein vil være mer trofast enn Cold, «og aldri vil han fornekte denne aktelse overfor en annen». Kjærlighet og lykke ble ofret I praksis velger Sofie fornuftsekteskapet med Rein og ofrer sin egen kjærlighet og lykke for å innrette seg etter omgivelsenes forventninger. Dermed gir hun avkall på respekten for seg selv. Det er det tragiske temaet i «Amtmandens Døttre». Romanen legger stor vekt på at kvinnen som kjærlighetsvesen ikke må bli «bedradd for sitt liv». En nyskapende roman «Amtmandens Døttre» ble nyskapende på flere måter. Det var første gang kvinners stilling ble behandlet litterært i vårt land, og det var første skildring av et overklassemiljø. Det var også første gang en kvinne offentliggjorde kontroversielle syns­punkter.