Start på nytt





UKEDAGENE

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

Om månedene kan du lese her

MANDAG - 1. dag

Månens dag både på norrønt (mánadagr) og latin (dies lunae).

Første dag: Fra 1. januar 1973 er mandag ukens første dag i stedet for søndag ifølge standarden ISO 8601.

Dato: Standarden anbefaler også at datoen skrives YYYY-MM-DD, f.eks. 2004-12-31 for 31. desember 2004.

Uke 1: Tidligste dag i uke 1 kan være mandag 29. desember, fordi den første uka ikke trenger inneholde mer enn fire dager av det nye året.

Blåmandag 1: Den siste mandag før fasten, da alteret var dekket med en blå duk i katolsk tid. Engelsk: Clean Monday. Tysk: Fastnachtsmontag. Tiden før fasten blir i Tyskland og Østerrike kalt Fastnacht, Fasching eller Karneval (Fasnacht i Sveits) og kan begynne så tidlig som 11. november kl 11:11 (40 dager før jul).

Blåmandag 2: Inntil den ble avskaffet i 1839, var det også navnet på svennenes ukentlige fridag, da svennelaugene holdt møte.

TIRSDAG - 2. dag

Oppkalt etter norrøn gud Ty (Týr/Tiu/Tiw) (týsdagr) eller romersk gud Mars (dies Martis).

Både Tyr og Mars var krigsguder.

Tredje dag: På islandsk kalles dette tredjedagen (þriðjudagur), på samme måte som på portugisisk (terça-feira, brasiliansk terça feira – uten bindestrek).

Feittirsdag: Siste dag før fasten satte inn med mager kost. Engelsk: Shrove Tuesday (Mardi Gras i New Orleans). Tysk: Fetter Dienstag eller oftest Fastnachtsdienstag.

ONSDAG - 3. dag

Oppkalt etter norrøn gud Odin (óðinsdagr) eller romersk gud Merkur (dies Mercurii).

Odin (den vrede) var den mektigste guden i norrøn mytologi og ble sammenlignet med Merkur, som man mente ledet sjelene gjennom dødsriket.

Wednesday: Det engelske navnet (og nederlandsk woensdag) kommer av Odins germanske navn, Wotan eller Woden. Før 1100-tallet kalte tyskerne dagen for Wodanstag.

Midtuke: Norrønt miðvikudagr, islandsk miðvikudagur, finsk keskiviikko og tysk Mittwoch oppstod med kristendommen, da man ville kvitte seg med det hedenske gudenavnet Odin.

Ikke midtuke: Fordi uka nå begynner med mandag, blir torsdag regnet som den midterste dagen i uka i stedet for onsdag.

Askeonsdag: Første dag i fasten sju uker (40 dager) før påske, da man kledde seg i «sekk og aske». Engelsk: Ash Wednesday. Tysk: Aschermittwoch.

TORSDAG - 4. dag

Oppkalt etter norrøn gud Tor (Þórr) (þórsdagr) eller romersk gud Jupiter (dies Jovis). De var begge torden- og krigsguder.

Donnerstag: Det tyske navnet kommer av at Tor ble kalt Donar på germansk.

Thursday: Det engelske navnet på dagen kommer av at Tor ble kalt Thunor av angelsakserne.

Hedensk tid: Torsdag var opprinnelig hellig- eller hviledag i stedet for søndag, som ble innført med kristendommen.

Uke 1: Årets første uke er den som inneholder årets første torsdag.

Skjærtorsdag: Dag i påskeuka (av norrønt skíra, som betyr rense), da Jesus vasket disiplenes føtter. Engelsk: Maundy Thursday. Tysk: Gründonnerstag (grün av greinen (= weinen), som betyr å gråte).

Kristi himmelfartsdag: Torsdag i sjette uke etter påske som markerer at Kristus ble opphøyd til Gud i himmelen. Engelsk: Ascension Day. Tysk: Himmelfahrt.

FREDAG - 5. dag

Oppkalt etter norrøne guder Frigg (Odins hustru) og Freya eller romersk gud Venus (dies Veneris).

Frigg og Freya var fruktbarhetsgudinner og Venus kjærlighets­gudinne.

Norrønt: Dagens navn hadde en rekke varianter som friggjar-dagr, freyju-, frjá-, fra-, frea-, fre-, freia-, freigia-, freo-, fri-, frædagr.

Islandsk: Föstudagur (norrønt fostudagr) kommer av at fredag var fastedag i katolsk tid.

Langfredag: Dag i påskeuka til minne om Kristi død på korset. Engelsk: Good Friday. Tysk: Karfreitag.

LØRDAG - 6. dag

Norrønt: Þváttdagr eller laugardagr (som begge betyr vaskedag). Navnet kommer av katolske renselsesritualer og ikke fordi man nødvendigvis vasket seg i slutten av uka.

Latin: Dagen er kalt opp etter guden Saturn (dies Saturni).
Sabbat: Fordi Moses hvilte på den sjuende dag (som dette tradisjonelt var), er lørdag fortsatt helligdag eller sabbat for jødene. Den varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag.

Samstag: Det tyske navnet kommer av sabbat. I Nord-Tyskland sier man også Sonnabend, som betyr kvelden før søndag.

SØNDAG - 7. dag

Solas dag både på norrønt (sunnudagr) og latin (dies solis).

På latin også kalt Herrens dag (dies dominica), fordi Jesus stod opp fra de døde på en søndag, dvs. påskedag (dominica resurrectionis).

USA: Her blir søndag fortsatt regnet som ukas første dag.

Helg kommer av hellig og er tidsrommet mellom to arbeidsuker som blir feiret som kirkehøytid.

Kirkefred: I middelalderen påbød kirka å holde fred fra lørdag til mandag morgen.

Helligdager: Alle dager som er forbeholdt kirkelige handlinger. Det er søndagene og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag. 1. og 17. mai er offentlige høytidsdager, men er ikke likestilt med søn- og helligdager når det gjelder helligdagsfreden.

Utsalgssteder: De skal som hovedregel være stengt på søn- og helligdager, men det er gjort en rekke unntak.

Forfallsdag: Hvis beløp forfaller til betaling på søn- eller hellig-dag, skal forfallet forskyves til første virkedag.

Palmesøndag: Søndag før påske til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da han ble tiljublet som jødenes konge. Engelsk: Palm Sunday. Tysk: Palmsonntag.