|
|
|
|
25. DESEMBER - FØRSTE JULEDAG
|
«Julefryd, evige fryd, hellig sang med himmelsk lyd! Det er engler som hyrdene så den gang Herren i krybben lå, evig er englenes sang.» Slik lyder andre vers av «Glade jul» i B.S. Ingemanns gjendiktning av «Stille Nacht», som ble skrevet i Østerrike 1818.
|
Juledag ble valgt som Jesu fødselsdag først fra 330-årene (latin Nativitas domini). Da hadde man siden det 2. århundre feiret 6. januar som Jesu fødselsdag og dåpsdag, kalt Herrens åpenbarelse (latin Epiphania domini).
|
Gamle juledag
Trettendagen eller 6. januar ble mange steder betraktet som juledag også etter 1700. Det kom av overgangen til den gregorianske kalender dette året. Da kom juledag etter manges mening tolv dager for tidlig når den ble feiret 25. desember.
Opprydding
Forvirringen gjorde at man i Danmark-Norge avskaffet Epifania-festen eller Herrens åpenbarelse i 1770 og kalte den «søndag etter nyttår» dersom den falt på en søndag. I 1917 ble den gjeninnført som «Kristi åpenbaringsdag».
Værmerker
Hos oss var første juledag den viktigste merkedagen i hele året både for grøde, vær og kjærlighet. Man brukte å si: «Juledag klår gjer eit godt år». Det samme sa man også om første nyttårsdag.
Folketro
Opprinnelig tok man varsler av det som man mente hadde foregått julenatta da de usynlige julesveinene besøkte huset. Man lette på golvet etter mønstre i korn og halm som kunne brukes for å spå om framtida.
Hjemmets dag
Første juledag holdt man seg hjemme hos seg selv. Like til i dag er det blitt tatt som dårlig folkeskikk å gå på besøk denne dagen. Ofte var ottesangen eller høymessen dagens høydepunkt ved siden av julemiddagen, juleølet og julekakene.
Primstaven
Primstavtegnet er et drikkehorn, en sol, kandelaber eller tønne.
|
|
|
|
